Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra Hubro

Skattejakt på Skjelettkysten

Så snart trålposen glir over ripen, er biologer på plass med hjelmer og regntøy, for å sikre seg eksemplarer av dagens fangst. I tolv dager har de samlet og sortert ulike sjødyr til forskning om bord, og samlet data til senere analyser.

Hovedinnhold

Denne saken er hentet fra Hubro.

Unge forskere får unik erfaring ved å delta på tokt med forskningsskipet «G. O. Sars». I vår har forskere og studenter gått grundig til verks med undersøkelser langs Skjelettkysten utenfor Namibia.

Spennende samarbeid

Blant sjødyr, fisk og maneter dukker det også opp en og annen masterstudent som arbeider sammen med stipendiater og forskere fra flere land på det tverrfaglige toktet.

– Det er ikke så ofte man får sjansen til å delta på, og oppleve så mange ledd i en forskningsprosess som vi har gjort ombord på «G. O. Sars». Vanligvis har vi ingen idé om alle aktivitetene som har pågått før fiskeprøvene ligger foran oss på laboratoriet, sier Megan Van Der Bank, som er masterstudent ved University of Western Cape i Sør-Afrika.

Hun studerer Benguela-kutlingens spisevaner, ved å utføre direkte atferdsstudier på fisken. Etter å ha valgt seg ut noen egnede forskningseksemplarer fra trålen, legger hun dem i et akvarium. Der mater hun kutlingen med forskjellig føde, for å se hvilken for den foretrekker. Men dagene om bord er ikke bare en dans på roser. Det kan være ganske slitsomt å være på forskningstokt over lengre tid.

– Mye av dagene går med til tungt arbeid, som å samle inn fisk og finne gode eksemplarer til forskningen hver dag. Den største utfordringen om bord er likevel å takle nattskiftene. Men dette er ingenting mot de positive sidene ved toktet. Vi får en veldig god praktisk læring og erfaringsutveksling, forteller hun.

Skaffer seg kontakter

«G. O. Sars» har vært på et halv års tokt, og vært base for flere prosjekt. Siden 31. mars har det blitt gjort akustiske studier og tråling utenfor kysten av Namibia. Frem til 11. april studerte marinbiologer hvordan Benguela-kutling klarer å overleve under oksygenfattige og hydrogensulfidrike miljø.

Det ble benyttet akustikk, avansert trålteknikk, atferdsstudier og fysiologiske studier. Også undersøkelser av bunnsedimenter og studier av vannkvalitet ble foretatt.
– Noe av det beste med toktet er å møte og arbeide sammen med andre studenter og forskere fra andre deler av verden, som har fundamental kunnskap om økosystemet her nede, sier Matthias Hundt, som også er masterstudent.
– Jeg har også fått mange nye venner på turen. Romkameraten min er fra Sør-Afrika, og jeg har møtt mange andre derfra. Når jeg er ferdig med mastergraden, har jeg lyst til å reise ned og besøke dem, og forhåpentlig kan også vennskapet føre til fremtidig samarbeid, sier han.

Tyske Matthias Hundt studerer marinbiologi ved Universitetet i Bergen. Han undersøker beitevaner til kutling i ulike vannlag, og er interessert i hva, hvor, når og hvordan de spiser.
– Ved hjelp av de høyteknologiske instrumentene ombord, får jeg sjansen til å studere kutlingen i alle vannlag, til alle døgnets tider. Med akustiske instrumenter er det mulig å se hvordan fisken beveger seg, og hvor den befinner seg til enhver tid. Ved hjelp av avansert trålutstyr kan man fiske opp fisken hvor som helst i vannlagene, og se hva den har spist på de ulike stedene. Ved å sammenligne akustikk med fangstdata kan jeg altså studere kutlingens spisevaner, noe som hører til sjeldenhetene, forteller han.

Hundt hadde kun ett semester igjen av diplomoppgaven i marinbiologi ved Universitetet i Oldenburg da han reiste på Erasmus-utveksling til Bergen. Han har blitt her siden. Heller enn å gjøre ferdig graden i Tyskland, valgte han å begynne på nytt, og ta mastergraden i marinbiologi ved UiB.
–    I Tyskland var mulighetene ganske begrenset for marinbiologi, hvor det stort sett gikk i ferskvannskreps. I Bergen derimot, finnes det nesten ikke grenser for hva man kan gjøre innenfor marin- og fiskebiologi. I tillegg er det å få sjansen til å reise på forskningstokt helt fantastisk, sier han.

Fakta

Utviklingprosjekt: Universitetet i Bergens strategiske satsningsområder er marin forskning og utviklings-relatert forskning. På G. O. Sars´ tokt på Skjelettkysten utenfor Namibia, ble satsningsområdene forent. UiB og Havforskningsinstituttet har i mange år samarbeidet med Sør-Afrika og Namibia om opplæring og utdanning innenfor havforskning og fiskerifag.

Forskningsprosjekt: Prosjektet «Gobies and Hake in The Hypoxic Waters of The Benguela Upwelling Current», som nå videreføres på land, består av forskere, studenter og teknikere fra seks land: Norge, Namibia, Canada, Sør-Afrika, England og Tyskland.

Kutling: Kutling er det norske fellesnavnet for gobider, en gruppe fisk med mer enn 2000 arter, som finnes i saltvann og ferskvann over hele kloden. Benguela-kutlingen (Sufflogobius bibarbatus ) lever i Benguela-strømmen på vestkysten av Sør-Afrika og Namibia. På grunn av overfiske av sardiner og ansjos i området, har kutling blitt nøkkelarten, og bærebjelken i økosystemet.

Geografi: Benguela-strømmen i Sør-Atlanteren beveger seg nordover forbi vestkysten av Sør-Afrika og Namibia. Strømmen presser næringsrikt vann opp mot overflaten og danner grobunn for stor biologisk produksjon.

Forskningsskipet G. O. Sars: regnes som verdens mest avanserte forskningsfartøy, og eies av UiB og Havforskningsinstituttet. Den kan gå i 17 knop og er 99 prosent mer stillegående enn eldre forskningsfartøy, slik at den ikke forstyrrer fisken og dyrene som skal undersøkes for mye.