Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Leter høyt etter lav

– En milepæl i norsk arktisk forskning, kaller Dag Olav Øvstedal sin nye lavflora. Hele syv arter som er beskrevet i boken er nye for vitenskapen.

Hovedinnhold

Det er snart 40 år siden professor Dag Olav Øvstedal for første gang dro til Svalbard for å studere lav. Da reiste han opp med en kullbåt fra Harstad, siden det var vanskelig å få transport til Svalbard. Siden den gangen har han og kollegene vært på øyen mange ganger, hver ekspedisjon med varighet fra to uker til en måned.

Resultatet er boken ”The Lichen Flora of Svalbard”, en bok som faktisk er den første lavfloraen for Svalbard, og den første moderne lavfloraen for et arktisk område. Øvstedal har tidligere publisert en lavflora for Antarktis.

742 arter er registrert, syv av disse er beskrevet for første gang.

En hardfør organisme

– Det er et tålmodighetsarbeid. Man må samle inn mye materiale og det er mye arbeid over mikroskopet, forteller Øvstedal.

Han legger til at et erfarent øye iblant kan se allerede i felten om en lavart er beskrevet tidligere eller ikke. Men ikke alltid. Og da må det avgjøres i laboratoriet.

Lav er en symbiose mellom sopp og alger som er veldig hardfør, og som trives godt i det harde klimaet på Svalbard. Soppen har ikke fotosyntese, og er avhengig av algene for å få livsviktig sukker. Algene på sin side trenger beskyttelsen som soppen kan gi den.

– Lav er veldig nøysomme organismer. Det er trolig den plantegruppen med størst diversitet på Svalbard, forteller Øvstedal.

Han mener det gjerne kan være et hundretalls arter til på Svalbard som ikke har blitt registrert. Men det vil bare tiden vise.

Museumsforskning

Forskningen på lav vil være viktig når vi nå øyensynlig står ved terskelen til store klimaendringer. Øvstedal påpeker at det er en åpenbar fare for at mange av lavartene vil kunne forsvinne om temperaturene på Svalbard stiger. 52 av lavartene som ble funnet på Svalbard, finnes ikke på det norske fastlandet.

Boken gir også ”nøkler” til de ulike artene, slik at de kan identifiseres. Dette er helt nødvendig i biodiversitetsstudier.

– Dette er en milepæl i norsk arktisk forskning, og det er gledelig at vi kunne publisere den ved inngangen til det internasjonale biomangfoldåret, sier Øvstedal, som er spesielt stolt av at Bergen Museum står for mye av forskningen.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.