Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Lager digitale forelesninger

Forelesninger blir i disse dager filmet av formidlingsavdelingen, som en del av pilotprosjektet Dig UiB. Kravet er at ny teknologi skal heve kvaliteten på undervisningen, ifølge Kuvvet Atakan.

Professor Endre Willassen (bildet) er den første av i alt tre forelesere som...
Professor Endre Willassen (bildet) er den første av i alt tre forelesere som deltar på det digitale pilotprosjektet.
Foto/ill.:
Frode Ims

Hovedinnhold

Viserektor for undervisning har satt i gang et pilotprosjekt med videoopptak av forelesninger for digital distribusjon. Tre ulike metoder skal testes ut, for å se hvilken som gir best læringsutbytte.

Professor i biologi Endre Willassen er den første foreleseren som har gjort opptak av en av sine forelesninger. Det skjedde i studioet til formidlingsavdelingen.

– Jeg har sett en del forelesninger som er filmet, og det oppleves som veldig urolig. Lyset skifter, lyden er variabel og det virker forstyrrende når en ser folk komme og gå under forelesningen. Man har mye bedre kontroll når opptakene blir gjort i et studio, sier Willassen.

Den ferdige videoen skal vise både powerpointpresentasjonen og Endre Willassen som holder forelesningen.

– Vi ønsker litt mer enn bare en direkte oversendelse av en foreleser som står i et auditorium. Både diagrammer, figurer og tekst skal tas med for å kunne ivareta både den faglige og pedagogiske delen av undervisningene. Men hensikten er at fagmiljøene skal ta initiativ til et opplegg som passer best for de enkelte fags innhold, sier Atakan.

Det digitale UiB

En annen pilot vil bli laget fra en autentisk forelesning, mens en tredje blir tatt opp i studio men da med en foreleser som underviser på en elektronisk tavle. Når alle tre pilotvideoene er ferdige skal de evalueres, blant annet av studentene.

– Jeg pleier alltid å legge ut powerpointene på nettet før forelesningen, men det gir ofte ikke noen mening så lenge man ikke hører foreleseren snakke samtidig, påpeker Willassen.

Forelesere har immaterielle rettigheter til undervisningsmateriell. Kuvvet Atakan er opptatt av at regelverket ivaretas når teknologien åpner for rask spredning over internett.

Før UiB kan slippe foreleserne løs i den digitale jungelen, må prinsippene gjennomtygges. Den diskusjonen er nå i gang. Kuvvet Atakan mener det viktigste kravet til digitalisering av undervisningen er at det skal gjøre læringen bedre.

– Målet for meg er at man skal øke kvaliteten på læringsprosessen. Hvis vi klarer å øke kvaliteten gjennom podcast og videostreaming, så velkommen til teknologien! Men hvis det ikke har nytteverdi, så skal vi ikke satse videre, sier Kuvvet Atakan.

Han har satt i gang prosjektet «Dig UiB», hvor ulike sider ved digital teknologi skal drøftes og testes. Et viktig prinsipp for debatten er at miljøene selv skal bestemme hvorvidt de vil ta teknologien i bruk.

– Dette må diskuteres og vurderes av fagmiljøene selv, som har kunnskap og ekspertise innen feltet det undervises i. Det blir feil fra oss sentralt å tre avgjørelsen nedover hodet på miljøene, sier Atakan. Samtidig understreker han at meningene til studentene som brukere, bør veie tungt.

– Mottakerne har mye å si i denne sammenhengen. Hvis de har en opplevelse av at dette ikke fungerer, så har de rett og krav til å mene det. Det må vi også respektere, sier Atakan.

Prinsipiell avklaring

Dig UiB er en forkortelse for digitale hjelpemidler og støttesystemer for utdanning ved UiB. Gjennom prosjektet skal fagmiljø og administrative avdelinger ta en overordnet diskusjon om bruken av teknologiske hjelpemidler.

– Teknologien endrer seg raskt. Vi trenger først og fremst en grunnleggende diskusjon om hvordan UIB skal forholde seg til alle digitale hjelpemidler. Hvordan kan vi tenke mer helhetlig for å fremme kvaliteten i utdanningen, spør Atakan.

Dig UiB er delt inn i tre områder: digital pensumlitteratur, digitale forelesninger og digital eksamen.

Studentene har etterlyst podcast av forelesninger og muligheten for å bruke pc på eksamen.

– Alle videregående skoler i landet bruker pc på eksamen. Når elevene blir studenter på universitetet forventer de at det er pc på eksamen også her, sier Synnøve Mjeldheim Skaar, leder for Studentparlamentet ved UiB.

En undersøkelse IT-avdelingen har gjort viser at systemet Digex, som brukes til eksamen på videregående, ikke holder høyt nok sikkerhetsnivå for universitetet, først og fremst fordi man skriver på en lokal minnepenn i studentenes pc.

IT skal nå videreutvikle en løsning for elektronisk eksamen, og tar sikte på å gjennomføre en piloteksamen tidligst sommeren 2011.

Pensum på pcen

Dig UiB er også et viktig bidrag til universell utforming. Universitetet leger stor vekt på å tilrettelegge nye systemer for hørsels- og synshemmede, slik at alle skal få lik tilgang til undervisningsmateriell.

Et annet sentralt arbeid med universell utforming er digitalisering av pensumlitteratur. Spesialbibliotekar Irene Eikefjord ved universitetsbiblioteket (UB) har undersøkt pensumlitteraturen i fire fag, for å se hva som allerede er digitalt tilgjengelig for UiB.

– Det er store forskjeller fra fag til fag på hva UiB har tilgang til digitalt. Jeg fant flest digitale versjoner av pensumlitteraturen i et kurs på faget sosialantropologi. Av 37 innførsler på pensumlisten, hadde vi tilgang til 21, sier Eikefjord.

Tidsskriftsartikler er i større grad digitalisert, sammenliknet med bøker. Gjennom Ebrary har Eikefjord funnet noen boktitler, som nå er gjort tilgjengelig for studentene i Mi Side.

– Etter hvert skal vi få en tilbakemelding fra studentene i de fire fagene, for å se om de har brukt den digitale litteraturen eller om de foretrekker trykte bøker, sier Eikefjord.

I tillegg til tilgjengelighet, skal undersøkelsen kartlegge forhold rundt opphavsrett, kostnader og tekniske løsninger.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.