Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

– Et moralsk problem

Hverken Verdensbanken eller UNESCO har villet ta debatten om fattigdom og menneskerettigheter. En ny bok undersøker om etikk og rettferdighet spiller en rolle for internasjonale organisasjoner.

Hovedinnhold

– Verden har aldri hatt en seriøs debatt om fattigdom er et brudd på menneskerettighetene. Særlig akademia kan gjøre mye mer for å sette dette på dagsorden, sier førsteamanuensis Asunción Lera St.Clair ved Sosiologisk institutt.

Hun legger likevel til at ansvaret først og fremst hviler på organisasjonene som har makt, penger og mandat til å faktisk gjøre noe med situasjonen. St.Clair kaller disse for ”respons-able”; ikke bare er de ansvarlige, de har også mulighet til å komme situasjonen i møte.

Hard skyts i ny bok

I en ny bok går St.Clair i dybden på dette spørsmålet, og analyserer de to store multilaterale utviklingsorganisasjonene Verdensbanken og UNDP, sammen med to spesifikke initiativ hvor fattigdom og etikk eller menneskerettigheter har vært eksplisitt i fokus: Den interamerikanske utviklingsbanken og UNESCO.

Boken ”Global Poverty Ethics and Human Rights: The role of multilateral organisations” er skrevet sammen med Desmond McNeill ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

Fattigdom og rettferdighet

– Da Verdensbanken skulle utforme sin World Development Report for 2006, ville mange at banken skulle ta opp menneskerettighetenes rolle i å redusere ulikheter. Vi var til stede på den første workshopen i 2004, da arbeidet begynte med rapporten som skulle ha tittelen ”Inequalities and development”. Men i løpet av prosessen så kom likhet og menneskerettigheter i andre rekke, forteller St.Clair.

I motsetning til tema som ”infrastruktur” eller ”utdanning” var ”rettferdighet” (”equity”) sett på som et dristig tema å ta opp, og det startet også en debatt i banken om moralske spørsmål. Likevel ble spørsmålene aldri egentlig behandlet.

Men det står ikke nødvendigvis på dem som arbeider der, forteller St.Clair.

Ikke ”onde kapitalister”

– Mange av ekspertene i Verdensbanken er etisk motiverte, og de er klar over nødvendigheten av å se på fattigdom som et spørsmål om global rettferdighet. Noen ser på dem arbeider i Verdensbanken som onde kapitalister, men på et individnivå er det helt absurd. Som en av dem fortalte meg: ”Jeg er en økonom – jeg kunne jobbet for Barclay’s”. Mange av de ansatte var like frustrerte som vi var når de oppdaget at diskusjoner som dette måtte føres under radaren, forteller St.Clair.

Organisasjonen var nemlig ikke interessert i å takle de tunge spørsmålene.

– Det er et vanskelig spørsmål for Verdensbanken. Den må snakke med en enhetlig stemme, og det er landene i styret som tar avgjørelsene, sier St.Clair, og nevner at land som USA, Russland og Kina ikke er så interesserte i å gjøre fattigdom til et moralsk spørsmål.

Fattigdom = slaveri?

St.Clair og McNeill så også på arbeidet til UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Igjen var målet å finne ut hva det betyr når fattigdom og menneskerettigheter blir plassert i samme setning.

Underdirektør i UNESCO, den tidligere Amnesty International-lederen Pierre Sané, tok til orde for sterk språkbruk i møte med fattigdomsproblemet.

– Han sa rett ut at ekstrem fattigdom var et brudd på menneskerettighetene, og ville ha en avskaffelse (”abolition”) av fattigdom på samme måte som man snakket om en avskaffelse av slaveriet, forteller St.Clair.

Hun forteller at dette ble for radikalt for UNESCO, som foretrakk mildere begrepsbruk. Heller ikke Verdensbanken eller NORAD bruker så sterke ord.

– Sané var veldig modig, men hvorfor utforsker vi ikke disse problemene mer? For enkeltgrupper er det vanskelig å gjøre noe – globale problemer som fattigdom krever globale løsninger og samarbeid mellom mange aktører. Det å ville avskaffe organisasjoner som Verdensbanken er som å kaste babyen ut med badevannet, sier St.Clair.

Hun mener likevel at multilaterale organisasjoner som Verdensbanken og Unesco lider under av at de har mange medlemsland i styrene, noe som fører til at dristige beslutninger og radikal politikk lett går i stå.

Etterlyser akademia

Ifølge St.Clair faller det på organisasjonenes medlemsland og innbyggerne i de landene å stå for forandring. Men ikke minst må akademikerne komme sterkere på banen.

– Alle som forsker på utviklingsrelaterte emner burde være mer i det offentlige søkelyset. Da snakker jeg ikke bare om å skrive kronikker i avisen, men å bygge opp nettverk, gå sammen og jobbe på en måte som øker den moralske bevisstheten blant folk. Man må også gå i dialog med organisasjoner som har makt til å redusere fattigdommen.

St.Clair håper boken kan åpne en dialog mellom forskere og politikere.

– Jeg velger å se dette som et moralsk problem, forteller St.Clair.

”Global Poverty Ethics and Human Rights: The role of multilateral organisations” er ute nå på Routledge i serien “Rethinking Globalizations”

Denne artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.