Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Slakter ”kommando-humanismen”

- Det er et paradoks at lærere som skal fortelle våre barn om frihet og demokrati, er så sentralstyrte selv, mener Tom Arne Trippestad.

Hovedinnhold

I doktorgraden "Kommandohumanismen. En kritisk analyse av Gudmund Hernes' retorikk, sosiale ingeniørkunst og utdanningspolitikk" ser Trippestad på hvordan det norske utdanningssystemet har blitt mer sentralstyrt og mindre demokratisk etter reform 94 og 97.

Han mener kimen til utviklingen ligger i 80- og 90-tallets økonomiske nedgangstider.

– Det som ble innsett, var at det ikke var nok med mer økonomisk styring, men at det trengtes en sentralstyrt meningsdanning i tillegg. Ting som faglig ansatte tok seg av før, for eksempel hvordan undervisningen skal planlegges, tok lederskapet seg nå av, sier Trippestad.

– Den norske skolen ble blant de mest sentralstyrte skolene i vesten, legger han til.

Hernes måtte fjernes

Som tittelen på doktorgraden tilsier, er det blant annet tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes som får kritikk. Trippestad legger til at han ikke er ute etter Hernes spesielt, men at han var representant for en større bølge.

– Han var en elegant retoriker, og var med å innføre dette i utdanningssektoren. Han tenkte at den nasjonale meningsdannelsen ble splittet av ulike medier, og at det var best om lederskapet planla meninger som skulle innstilles. Det faglige demokratiet ble nedlagt, og i stedet fikk vi reformer. Rektorene ble trent opp i å ha et arbeidsgiverblikk heller enn å agere som likemenn.

Han mener det er et problem i Norge at vi faktisk har råd til å ha så mye mistillit til hverandre. Om man behandler alle som om de er egoister, så vil de til slutt bli egoister, argumenterer Trippestad.

Kommandonostalgikerne

”Kommandohumanismen” fra doktorgradens tittel er den politiske troen på sentralstyrt og kontrollert meningsdannelse ved hjelp av kulturarven og ved bruk av retoriske og estetiske innsikter fra humaniora.

– Det nostalgiske blikket på kulturarven la en tåke over det samfunnet som vi faktisk hadde, mener Trippestad.

Han mener også det er en fare at samfunnet skal bruke forskere som en kilde til kunnskap, samtidig som at forskningen både er pålagt mange føringer, og ikke får god nok tid til arbeidet sitt.

– Kilden til ledernes kunnskap blir visjoner og modeller. De får ikke kvalitet i motstanden sin.

Tilliten borte

– Vi har mistet et viktig tillitsnivå i skolen. Den friheten vi hadde har vi gitt fra oss alt for villig. Vi har lært kostnadene på alt, men ikke verdien av noenting, sier Trippestad.

Selv er han utdannet lærer med hovedfag i pedagogikk fra Norsk Lærerakademi, selv om det er lenge siden han selv jobbet som lærer. I dag er han ansatt ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen.

Gudmund Hernes har selv fått en kopi av doktorgraden, men hadde ikke anledning til å komme.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.