Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Tamiler trenger psykisk støtte

Det norske offentlige hjelpeapparatet for psykisk helse bør oppsøke tamilske flyktningmiljøer i Norge. Dette konkluderer en ny doktorgradsstudie ved UiB med.

Hovedinnhold

Tamilske foreldre i Norge foretrekker å samarbeide seg i mellom for å forebygge og bearbeide psykososiale problemer hos sine barn, heller enn å oppsøke det offentlige hjelpeapparatet. Foreldrene bruker egne ressurser og traumeerfaringer som utgangspunkt.

– Foreldrenes organisering har fungert bra til nå. Men med tilspissingen av krigen på Sri Lanka, ser vi at flere og flere tamiler sliter med psykiske plager, sier Eugene Guribye, som har forsket på emnet ved Det psykologiske fakultet, UiB.

I senere tid har en sett at tamilene, som generelt sett har høy utdanning og vært velintegrerte, begynner å droppe ut av studiene og sykemelder seg fra arbeid, i følge Guribye.

Forstår psykiske plager ulikt

Grunnen til at tamilene ikke oppsøker det norske hjelpeapparatet er at de i likhet med mange andre flyktninger ikke føler at deres problemer blir forstått.

For tamilene oppleves ikke psykiske plager som et individuelt problem, men noe som skyldes en sosial og politisk situasjon. Psykiske helsetiltak krever derfor en annen innfallsvinkel.

– Tamilene føler at hvis en skal forstå deres problemer, er en nødt til å forstå deres livssituasjon og de politiske problemene på Sri Lanka. Det nytter ikke å bare møte en fremmed person på et kontor, slik som norsk offentlig helsevesen legger opp til, sier Guribye.

Guribye mener at det norske helsevesenet derfor bør kontakte tamilenes frivillige samarbeidsgrupper for å tilnærme seg tamilenes kulturelle behov. I disse gruppene finnes det mye kunnskap og kompetanse om deres sosiale og politiske situasjon.

Føler seg sveket av regjeringen

Tradisjonelt sett har tamiler alltid blitt ansett som ”superimmigranter” av norske myndigheter. De har lyktes med integrering og har hatt få psykososiale problemer. Tamilene har også følt seg godt ivaretatt av den norske staten i form av bistand og i form av fredsforhandlinger på Sri Lanka.

Nå føler de seg derimot sveket av den norske staten, og mener den norske regjeringen er alt for passiv i forhold til krigføringen på Sri Lanka. Tamilene hadde nok ikke forventet seg at de måtte demonstrere alene, når de en sjelden gang ber om hjelp, mener Guribye.

– Denne frustrasjonen er nok med på å forsterke de psykososiale problemene blant tamilske barn og ungdom, tror Guribye.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.