Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Kvinner fraværende i klimadebatten

Det er mannfolkene som har ordet i klimadebatten. Kvinnene glimrer med sitt fravær.

Hovedinnhold

Dette går frem av en mastergradsoppgave som Katherine Duarte, mastergradsstudent i medievitenskap og stipendiat ved Nansen-senteret, snart skal levere ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB.

I oppgaven har hun analysert 439 artikler om klima som er skrevet i perioden oktober 2007 til april 2008. Artiklene er hentet fra Aftenposten, VG, Dagens Næringsliv, Bergens Tidende og Nordlys.

Mange menn

Og i analysen av stemmene i debatten har Duarte funnet at 64 prosent av artiklene hadde menn som hovedstemme, mens bare 11 prosent av artiklene hadde kvinner som hovedperson. 14 prosent av artiklene hadde begge kjønn representert, mens ti prosent var i kategorien ukjent. De ukjente var lederartikler og debattinnlegg som ikke er underskrevet med navn.

- Kvinnene er sjeldne fremme i klimadebatten. Det er kanskje blitt bedre i det siste, men fortsatt er det menn som Erik Solheim og Jens Stoltenberg, og forskere som Eystein Jansen og Pål Prestrud som er mest fremme i mediebildet. Veldig få kvinner er profilerte i klimadebatten, sier Duarte.

Flere UiB-forskere er til stede på klimamøtet i København. Se våre klimasider her.

Én kvinne

Det er blant politikerne man finner de fleste kvinnelige stemmene i klimadebatten. I kategoriene forskere og journalister er de nesten helt fraværende.

Mastergradsstudenten hadde selv problemer med å finne kvinnelige informanter som hun kunne bruke i sin oppgave.

- Av åtte informanter jeg intervjuet i oppgaven, fire forskere og fire journalister, var det bare en kvinne, forteller hun.

Tradisjonelle strukturer

Direktør for Bjerknessenteret, Eystein Jansen, som selv er mann og aktiv i klimadebatten, mener fraværet av kvinner skyldes tradisjonelle strukturer innenfor realfagene.

- Kvinner har tradisjonelt vært i mindretall innenfor realfagene, og dette kan ha sammenheng med resultatene i undersøkelsen, sier han.

Men han legger til at dette er i endring og at de ser stadig flere kvinner som er stipendiater og postdoktorer innen klimaforskning. Per i dag har Bjerknessenteret 21 prosent kvinneandel blant klimaforskerne, 40 prosent kvinner blant postdoktorene og 43 prosent kvinner blant doktorgradstipendiatene.

Få kvinnelige intervjuobjekt

- Samtidig er det et problem at få kvinner er forskningsledere. Det er ofte forskningslederne som uttaler seg i klimadebattene og har den bredere oversikten over klimaspørsmålene, selv om forskerne uttaler seg om enkeltresultater i sin forskning, forteller han.

Jansen har selv registrert at veldig få kvinner er aktive i klimadebatten. Det er også menn som dominerer i bloggverden og blant klimaskeptikere og tvilere.

- Uansett har media selv et ansvar for å slippe til flere kvinner i klimadebatten, poengterer han.

Klimajournalist i Bergens Tidende, Frode Bjerkestrand, mener resultatene i undersøkelsen er interessante. Han har jobbet med klima siden 2001.

- I den perioden har jeg ikke intervjuet en eneste kvinnelig klimaforsker. Det eneste unntaket er Eileen Claussen som jeg intervjuet for noen år tilbake, sier han.

Claussen er president for Pew Centre for Climate Change i USA.

Få negative artikler

Mastergradsstudenten Duarte har også analysert hvor mange artikler som er positive, altså at de stiller seg bak FNs klimapanels standpunkt om at klimaendringene er menneskeskapte, og de artiklene som er negative til at de er menneskapte.

Hele 73 prosent av artiklene stiller seg bak standpunktet om at det er menneskene selv som er skyld i klimaendringene. Bare åtte prosent er negative til dette synet. 20 prosent av artiklene er nøytrale.

Det var Aftenposten (11 %) og Nordlys (10 %) som hadde flest negative artikler, mens BT (7 %), Dagens Næringsliv (3 %) og VG (4 %) hadde færrest.

Seminar

Funnene ble lagt frem på et seminar som Institutt for informasjons- og mediekunnskap arrangerte i SV-bygget sist uke. Tilstede var blant annet leder i Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken og BTs klimajournalist Frode Bjerkestrand.

Under seminaret, som hadde tittelen ”Før København – hvem snakker for fremtiden,” ble det snakket om klimadekningen i media.

Frode Bjerkestrand fortalte at hans inntrykk av klimadekningen, var at debatten var blitt ”religiøs".

- Debatten er blitt veldig polarisert med veldig sterkt innslag av begrep som tro og tvil og andre religiøse begrep, fortalte han.

Han har selv fått erfare hvor betent klimasaken er, og de siste ukene har han blant annet blitt kalt både ”klimafundamentalist,” ”idiot,” og ”naiv.”

- Jeg mener det er et demokratisk problem når debatten er blitt slik, understreket BT-journalisten.

Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund var jevnt over fornøyd med klimadekningen i norske medier. Samtidig påpekte han at det var få journalister som både hadde tid og kunnskap til å sette seg inn i klimaproblematikken, og at de redaksjonene som hadde satset ressurser på dette hadde fått mye igjen.

Seminaret ble arrangert i forrige uke, før det store toppmøtet i København. Haltbrekken trodde følgende om dekningen av møtet.

- Om vi setter oss ned om 50 år og ser på avisene fra 2009, så ser vi neppe at året 2009 er året da verdens statsledere satte seg ned for å lage avtaler som kunne løse verdens klimaproblemer.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.