Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Holder seg i likevekt

Store variasjoner i kroppsvekt har minimal innvirkning på fiskens svømmeevne. En ny innfallsvinkel ga spennende resultater for bergensforskere.

Hovedinnhold

Du kan stole på naturen når det gjelder å tilpasse seg naturlovene.

Arkimedes’ prinsipp om oppdrift beskriver hvordan blant annet fettvev vil gi oppdrift under vann, mens bein og muskler er tyngre og vil synke. Dette vil kunne påvirke fisken dramatisk, siden fettprosenten i for eksempel makrell kan variere fra 4 til 52 prosent i løpet av året.

– Vi kan sammenligne det med et fly. Om det er lastet feil, må piloten arbeide hardt for å holde flyet i balanse slik at det flyr rett frem. Hos fisken er det også viktig å fordele vekten slik at den kan svømme uten å måtte bruke energi på å ikke bevege seg oppover eller nedover.

Det forteller professor Ivar Rønnestad ved Institutt for Biologi, en av fire forfattere bak artikkelen. Ideen ble utklekket under en disputas ved Institutt for Biologi hvor professor Sven Gemballa var opponent. Han prosederte på at vitenskapen manglet denne kunnskapen. Tilfeldigvis var professor Ole Brix leder for disputasen, og det skulle vise seg at han satt på akkurat de data som trengtes for å løse problemet.

Tre tilnærminger

Ole Brix fra Christian Michelsens Research (CMR) jobber blant annet med å utvikle biomassemålere innen havbruk og fiskeri. CMR har også utviklet en fangsmåler som kan måle vekten av fangsten når den blir pumpet ombord.

I prosjektet samarbeidet Brix med Haukeland Universitetssykehus, hvor det ble brukt CT- og MR-apparater for å få info tettheten i de ulike vevstyper i fisken, og hvordan fettvevet er fordelt i ulike fiskearter.

Ivar Rønnestad har på sin side forsket på hvordan fisken regulerer energiomsetningen og fordeler fett når den har forskjellig energitilgang, og hvordan disse forholdene igjen kan påvirke igangsetting av pubertet og gyting. (Du kan lese mer om dette i På Høyden-artikkelen Fet fisk, fete mennesker)

Rett plass for fett

Da forskerne analyserte dataene fra fangstmåleprosjektet på nytt, fant de akkurat det de lette etter.

– Det viste seg at det ikke er uvesentlig hvor på kroppen fettet blir lagret. Det har betydning for balanse, forteller Rønnestad, som mener paralleller kan dras også til fugler som skal foreta lange trekk, samt belastningslidelser hos mennesker. 

Han forteller at for eksempel makrell er en fisk som naturlig vender nesen litt nedover i vannet, med tyngden fremme. De nye resultatene viser at selv om mengden fettvev kan endre seg drastisk, er plasseringen av fettet veldig konstant. Hos makrell er dette spesielt viktig siden den ikke har svømmeblære.

– Selv ved store endringer i kroppsvekt og fettinnhold, blir fiskens svømmeegenskaper i liten grad påvirket av næringstilstanden til fisken, sier Rønnestad.

De nye resultatene viser forskjeller mellom makrell, sild og laks når det gjelder lagring av fettvev. Dette er trolig avhengig av fiskens svømmemønster.

Profilert i tidsskrift

Artikkelen som bergensforskerne har skrevet sammen med Sven Gemballa fra Universitetet i Tübingen i Tyskland, er publisert som profilert artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B, hvor den også er tilgjengelig for gratis nedlasting ut uke 34.

– Det er et veldig anerkjent tidsskrift, og vi er veldig glade for å bli publisert der. Det er et interessant poeng som har kommet ut av denne forskningen, som går på hvordan fisken svømmer på en mest mulig energieffektiv måte, forteller Rønnestad.

Det videre arbeidet dreier seg om å forstå hvordan kroppen regulerer energiomsetning og fettdeponering. En aktuell problemstilling, og ikke bare for fisk.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.