Polarforskning i front
Resultater fra polarforskning ved UiB vil danne grunnlag for den neste IPCC-rapporten til FNs klimapanel.
Hovedinnhold
Tirsdag åpnet kronprins Haakon IPY Oslo Science Conference på Lillestrøm, konferansen som avrunder Det internasjonale polaråret (IPY). Forskningsfunn knyttet til de raske klimaendringene som er observert i polområdene er blant resultatene som ble presentert på konferansen.
Professor Tor Gammelsrød ved Geofysisk institutt har ledet BIAC-prosjektet, som blant annet har undersøkt bunnvannsdannelse i arktiske og antarktiske strøk. Han håper funnene deres kan bidra til at det blir utviklet bedre klimamodeller.
- Vi har for første gang foretatt direkte målinger av turbulens i bunnstrømmene, og vi skjønner nå i større grad hvordan disse strømmene dannes, sier Gammelsrød.
Gruppen har også sett på forsuring av havet, og funnet bevis for at forsuringen er godt i gang. Dette kan få omfattende konsekvenser spesielt for skalldyr og koraller. Dataene vil bli tatt inn i den neste IPCC-rapporten til FNs klimapanel.
En særegen innsats
Fem av IPY-prosjektene er ledet fra UiB. I tillegg har flere forskere fra universitetet bidratt i prosjekter som er ledet av andre forskningsmiljø.
Bjerknessenteret har hatt ansvar for to forskningsprosjekt - BIAC, som undersøker drivkreftene bak de store havstrømmene, og PaleoDrake, som undersøker klima og sirkulasjonsmønster i hav og atmosfære i tidligere tider.
Direktør Eystein Jansen sier polaråret har betydd mye for klimasenteret.
- Polaråret har gitt mulighet til en stor og tung feltinnsats både i Arktis og Antarktis. Vi har fått tak i materiale som vi vanskelig ville fått fatt i ellers. Polaråret har gitt en særegen innsats som har løftet nivået. Det har gjort det mulig å tenke dristig og gjøre ting som ellers er vanskelig å få til av økonomiske årsaker, sier Jansen.
Logistikken er dyr i polarområdene. Utstyr skal fraktes over sjø og is, og forholdene er krevende. Jansen forteller at forskerne gjennom IPY har fått tilgang til andre lands logistikk, eksempelvis til isbrytere og skip som har faste turer til ishavene.
Forside i Nature
ICESTAR er et UiB-ledet IPY-prosjekt som har studert hvordan solvinden overfører energi til magnetosfæren både over nordpolen og sørpolen. Da Nikolai Østgaards forskningsgruppe kunne slå fast at nordlyset og sørlyset ikke er speilbilder av hverandre, fikk de forsiden på Nature.
- Dette er det viktigste resultatet fra vårt prosjekt. Her så vi på nordlysbilder og fant ut at nordlyset i nord og i sør kan være veldig forskjellige. Vi har også brukt bildene som et mål på hvordan magnetfeltet ser ut rundt jorden og hvordan det endrer seg ettersom påvirkningen fra sola endrer seg, forteller Østgaard.
På polarkonferansen i Lillestrøm presenterer de resultater fra ett års kjøring av radaren EISCAT på Svalbard. Den har tatt opp data i ti minutter hver eneste time et helt år. Det er første gang man har kjørt så lange tidsserier.
- Vi kan nå følge utviklingen av den øvre atmosfære og se hvordan den reagerer på global oppvarming, sier Østgaard.
Resultatene fra målingene er nyttige for å se om klimamodellene gir korrekte varsler på effekter av global oppvarming i den øvre atmosfæren. Østgaards gruppe har funnet ut at modellene og målingene fra EISCAT ikke stemmer overens.
- Modellene reproduserer ikke det vi forventer, og det er interessent. Dette setter ikke store spørsmålstegn ved om det er en global oppvarming eller ikke. Men vi må finne ut hvorfor det er slik og forbedre modellene, sier Østgaard.
Uventede funn
Professor Frede Thingstad ved Institutt for biologi har ledet gruppen ”DOC-turnover in polar microbial food webs”. Formålet har vært å finne ut mer om hvilke konsekvenser klimaendringer har på de mikrobielle næringskjedene i havet.
Ett av funnene resulterte i en Nature-artikkel, som du kan lese mer om her. Thingstad mener Polaråret har vært en nyttig satsning.
- For oss var dette en veldig nyttig opplevelse. Det ga oss en mulighet for å kjøre mesokosmos-forsøk i Ny Ålesund på Svalbard. Resultatene fra Polaråret har vært en medvirkende årsak til at UiB har fått et stort EU-prosjekt i etterkant - MESOAQUA, påpeker Thingstad.
MESOAQUA er et nettverk av europeiske marine mesokosmos-fasiliteter, som forsker på dynamikken i den lavere delen av den marine næringskjeden.
Forskningsgruppen til Thingstad har nå gjort flere funn i tilsvarende eksperimenter som det på Svalbard, og disse funnene har endret forskernes oppfattning av mikroorganismenes samspill.
- For oss er det mye spennende resultater og nye hypoteser som må undersøkes. Undersøkelsene av dynamikken på det mikrobielle nivå har gitt oss uventede svar, sier Thingstad. Han er nå på Espegrend ved Flesland for å gjør nye forsøk i mesokosmostanker der.
