Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra Hubro

Klimastyrte helseproblemer

Et globalt varslingssystem for epidemier skal etableres i et samarbeid mellom internasjonale forskere. Stikkordet er sammenhengen mellom klima og helse.

Hovedinnhold

 

Denne saken er hentet fra Hubro.
Tekst: Sindre Holme

Klima- og helseforskere fra India, Bangladesh, Sverige og USA møttes denne sommeren i Bergen for å delta i en tverrfaglig workshop om vannbårne sykdommer i den tredje verden.

Vil forutse epidemier

– Vi tror at vi med et tverrfaglig samarbeid kan forutse utbrudd av epidemier. Jeg har tidligere vist i min forskning at vi kan forutse kolerautbrudd og hvilken intensitet slike epidemier får ved å se på miljømessige parametere. På sikt håper jeg at vi kan skaffe til veie verktøy som kan forutse infeksjonssykdommer, og på bakgrunn av dette å innføre det jeg kaller «preemptive medicine». Det innebærer å kunne forutse når og hvor epidemier inntreffer og hvor intense de er, og sørge for vaksiner, reint vann og riktig ernæring. Slik kan forberedelsene være gjort før epidemien når maksimal rekkevidde. Målet er å etablere et globalt varslingssystem, sier Rita Colwell. Hun er mikrobiolog og har forsket på helsespørsmål i mange år, og har tidligere vært leder for det amerikanske forskningsrådet.

– Nå møtes forskere som har jobbet med infeksjonssykdommer i den tredje verden, men også forskere som er interessert i klima og helse, forteller Colwell.

Hun har tidligere blant annet jobbet i Bangladesh og India, og særlig med vannbårne sykdommer, altså sykdommer som spres via vann. Et eksempel er kolera, som forårsaker rundt 6000 dødsfall hvert år. Fra denne forskningen har hun fått sterke bevis på at infeksjonssykdommer korresponderer med klimaet. Influensa er et annet eksempel, og kanskje også HIV, i følge Colwell. Hun mener det er viktig å koble kunnskap om sykdommers utbredelse og smitte med miljøteorier og klimamodeller.

Medisin med økologisk bakteppe

Å knytte helse- og klimaforskning sammen er relativt nytt, men Colwell har jobbet med lignende problemstillinger i mange år. I 1980 oppdaget hun at det er vanskelig å skille bakteriekulturer fra dets miljø. I 1990 fant hun, ved hjelp av satellittbilder, den første sterke indikasjonen på at det er en korrelasjon mellom klima og helse.

– Nå ser vi i USA og Europa at dette begynner å fange interesse, og at helse- og klimaforskning kanskje også kan kalles en forskningsdisiplin. Jeg har lenge vært overbevist om at epidemiologi blir praktisert for snevert. For i realiteten spiller også miljøet en viktig rolle. Det utgjør jo det reservoaret som bakterien er hentet fra, og derfor spiller klimatiske faktorer inn.

Colwell understreker at dette prosjektet er i en begynnerfase, og at mye kunnskap må genereres om samsvaret mellom helse og klima:

– Dette er et multifassettert felt, og vi trenger mer forståelse for å kunne forstå helheten. Jeg vil si at dette teamet med forskere er pionérer. Vi forsøker å ekspandere den medisinske forskningen og gjøre den til en komponent i et større økologisk bilde, en del av den globale økologien.

– Vi mener at tiden og omstendighetene er på vår side. Det er en bedre forståelse for miljøets rolle nå enn det var tidligere. Gjennom videokonferanser kan dette samarbeidet bli mer effektivt. Da jeg startet dette arbeidet for 25 år siden, tok det seks måneder å sende et brev fra Maryland til Calcutta. Nå utveksler vi idéer og teorier kontinuerlig.

De ukjente følger av global oppvarming

En av deltagerne på seminaret i Bekkjarvik var Helge Drange. Han leder G. C. Rieber klimainstitutt ved Nansensenteret, er gruppeleder ved Bjerknessenteret, og er professor i klimatologi ved Geofysisk Institutt ved Universitetet i Bergen. Han har blant annet forsket på ekstremvær, oversvømmelser og nedbør, forhold som vil kunne føre til utbredelse av sykdommer.

– Det er en klar kobling mellom sykdomsutbredelse og klimaendringer, samtidig er dette et relativt nytt forskningsfelt som det blir mer og mer viktig å se på. Signalene om klimaendringer er foreløpig beskjedne, men de blir stadig tydeligere. Om ti år, når vi har lengre tidsserier å vise til, vil dette synes klarere.

– Vi har god kunnskap om klimasystemet og hvordan dette endres. Vi vet også en del om klimaendringer og den innvirkning det har på infrastruktur og økonomi. Utfordringen nå blir å ta denne kunnskapen videre og se på sammenhengen mellom klima og helse. De klimamodellene vi jobber med gir store muligheter for å skape en forståelse av hvordan epidemier oppstår, og utbredelsen av disse. Vi vil kunne belyse en hittil lite kjent side ved global oppvarming, avslutter Drange.

Samarbeidet skal videreutvikles på et seminar i Washington senere i høst.