Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Høy overtidsbruk blant forskere

Vitenskapelig ansatte jobber 12 timer overtid hver eneste uke, viser en ny undersøkelse fra Nifu Step. Fagforeningene krever strakstiltak.

Hovedinnhold

Undersøkelsen fra Nifu Step sammenligner norske forhold med forholdene i seks andre land. Resultatet viser at forskere på landsbasis jobber overtid tilsvarende 3000 årsverk. Omgjort i kroner har gratisarbeidet en verdi på 1,5 milliarder kroner, ifølge Aftenposten.

– Forskerne bryter loven kontinuerlig. Det er arbeidsgivers oppgave å passe på at man ikke bryter loven, påpeker Bjarne Meidell, leder for Forskerforbundet ved UiB.

Utfordringen er å få tilstrekkelig fred til å forske og det er vanskelig i arbeidstiden, hevder han.

– Grunnen til at det blir overtid for forskere er at man trenger å sette seg ned, tenke gjennom stoffet og formulere det skriftlig. Det klarer man ikke innen en normal arbeidstid hvor man blir avbrutt hele tiden. Jeg tror ikke det er realistisk å tro at man skal få en roligere arbeidshverdag i dag etter kvalitetsreformen, hvor studentene har krav på tett oppfølging, sier Meidell til På Høyden.

 – Er et så høyt arbeidspress forsvarlig over tid?

– Nei, det går nok helt sikkert utover familielivet.

Forventer opprydning

Bjarne Hodne, leder for Forskerforbundet er glad for at Nifu Step nå bekrefter forhold som forbundet dokumenterte i en undersøkelse for ett år siden. 

– Da ble vi avfeid med den begrunnelsen at dette var partsinnlegg og subjektive tall. Hadde man stolt på oss den gangen hadde man spart ett år og kunne begynt på tiltakene med en gang, sier Hodne.  

Han forventer at det nå blir ryddet opp en gang for alle.

– Dette kan ikke fortsette. Forholdene svekker på sikt studentenes krav på å få best mulig utdanning, så her har studenter, ansatte og ledelse en felles interesse, sier Bjarne Hodne.

Anders Folkestad, leder for fagforeningen Unio mener forholdene må bli tatt tak i umiddelbart.

– Vi kan ikke ha et system som baserer seg på at folk skal jobbe gratis for at det skal gå rundt, sier Folkestad ifølge Aftenposten.

Fritidsforskning

Ifølge undersøkelsen er norske forskere mer produktive enn forskere både i USA, Storbritannia, Canada og Australia. Produktiviteten er her målt ut fra antall vitenskapelige artikler, bøker, oppdragsrapporter og populærvitenskapelige artikler fra 2005 til 2007.

Rektor Sigmund Grønmo er ikke overrasket over resultatet. 

 – Dette viser et godt samsvar med hva tidligere undersøkelser har indikert. Resultatet er et uttrykk for at hvis vi skulle basere våre oppgaver med undervisning, veiledning og samtidig tid til forskning innenfor ordinær arbeidstid, så har vi for få stillinger. Vi hadde trengt anslagsvis 30 prosent mer ressurser, sier Grønmo til På Høyden.

Konsekvensen er at ansatte må jobbe overtid, og at universitetet må benytte seg av midlertidig ansatte for å oppfylle oppgavene.

– Når vitenskapelig ansatte må bruke mer på tid til undervisning i ordinær arbeidstid enn den halvparten de er pålagt, så betyr det mindre tid til forskning. I tillegg er det store krav til inntjening av forskningsfinansiering, og da tvinges folk inn i den situasjon at forskning skjer på fritiden, sier Grønmo.

Et lederansvar

Statsråd Tora Aasland er ikke fornøyd med forholdene som undersøkelsen avdekker. Hun mener det er et ledelsesansvar å gjøre noe med situasjonen.

– Vi har bestilt en tidsbrukundersøkelse fra Forskningsrådet i dag, og det vil være et godt utgangspunkt for å se på dette, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland til Aftenposten.

Sigmund Grønmo er enig med statsråden i at det er et lederansvar å gripe fatt i overtidsproblemet.

– Men vi har bare to valgmuligheter. Det ene er å redusere aktiviteten, særlig på utdanning og undervisning. Det andre er å få økte ressurser til å videreføre de oppgavene vi har innenfor en forsvarlig ramme, sier Grønmo.

Fakta/ Nifu Step-rapporten

  • Nifu Step (Stiftelsen Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har laget en rapport om "Arbeidsvilkår ved norske universitet og vitenskapelige høyskoler i et internasjonalt perspektiv".
  • Datamateriale er hentet fra en felles spørreskjemaundersøkelse fra 2007/2008 i rundt 20 land i "The Changing Academic Profession" (CAP).
  • Rapporten ble lagt frem på konferansen "Arbeidsvilkår for vitenskapelig ansatte i et internasjonalt perspektiv" 24. mars, og er bestilt av Akademikerne, Unio, Forskerforbundet og Tekna i fellesskap.

Kilde: Nifu Step, Dagens Næringsliv, Aftenposten

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.