Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Helsearbeidere lokkes av utdanning

Videreutdanning er en svært viktig motivasjonsfaktor for å få tanzanianske helsearbeidere til landsbygden.

Hovedinnhold

I Tanzania er det vanskelig å få kompetente helsearbeidere til distriktene. Økt lønn, bedre boforhold, og forbedret infrastruktur er noen av tiltakene som har vært foreslått for å gjøre det mer attraktivt å jobbe på landsbygden.

En ny UiB-studie viser imidlertid at garantier om videreutdanning etter en periode i jobben kan være det viktigste lokkemiddelet for helseoffiserer som skal ut i sin første jobb.

– Det var overraskende at videreutdanning hadde så mye å si. Den helt klart vanligste oppfatningen er at det er økte lønninger som skal til for å rekruttere helsearbeidere til landsbygden, sier stipendiat Julie Riise Kolstad, ved Institutt for Økonomi, UiB.

Studien hennes er den første kvantitative kartleggingsstudien av motivasjonsfaktorer blant en av de viktigste gruppene av helsearbeidere i Tanzania. Det har lenge vært et stort problem at helsemyndighetene ikke har skikkelig data de kan støtte seg til når de utformer tiltak for å rekruttere flere helsearbeidere til distriktene.

Resultatene er nylig publisert i Health Economics.

Frykter stagnasjon

Helsearbeiderne det er snakk om er såkalte helseoffiserer (clinical officers). Med tre års utdanning befinner de seg i mellomsjiktet av helsepersonell i landet. Utdanningen tilsvarer en norsk sykepleierutdanning, men med rett til å skrive ut medisiner og utføre enkle kliniske oppgaver.

I realiteten er det denne gruppen helsearbeidere som fungerer som leger i store deler av Tanzanias utkantdistrikter. Videreutdanningen som er aktuell er en toårig påbygning til legeassistent.

– En av grunnene til at videreutdanning er så attraktivt for helseoffiserer som vurderer å ta en jobb på landsbygden er at de frykter for å stagnere på karrierestigen. Mange er redde for at samvittighetskvaler skal holde dem tilbake, sier Riise Kolstad.

Kan virke mot sin hensikt

Paradoksalt nok viser Riise Kolstads forskning at tilbudet om videreutdanning også kan virke mot sin hensikt.

– Når helseoffiserene først har videreutdannet seg, åpner det seg nye muligheter for å jobbe på større sykehus og det blir enda mindre attraktivt å bli igjen på landet. Mange vil ønske å reise tilbake til byen for å jobbe videre som legeassistenter, sier Riise Kolstad.

I Tanzania bor 75 prosent av befolkningen på landsbygden. Dette betyr at store deler av befolkningen ikke har tilgang på skikkelige helsetjenester. Utdannede leger hører til eliten i landet og vil neppe flytte på landet uansett, i følge Riise Kolstad. De holder seg i de store byene eller reiser til utlandet.

Den mest aktuelle gruppen å satse på er derfor helseoffiserene, som ikke kommer til å bli leger. Utfordringen er å rekruttere dem og beholde i arbeid på landsbygden.

– På lengre sikt vil det nok kanskje hjelpe med enda mer lønn og bedre utstyr. Ofte har de kun termometer og lytteapparat til å hjelpe seg med, forteller Riise Kolstad.

Krever oppfølging

Studien er basert på hva helsearbeiderstudentenes egne rapporterer om hva de mener og vil gjøre.

– Det er nødvendig med en oppfølgingsstudie der man undersøker hvordan de faktisk velger mellom ulike jobber, sier Riise Kolstad.

Fakta om studien

  • Julie Riise Kolstad har utført dybdeintervju med til sammen 30 helsearbeiderstudenter. I tillegg fylte 320 helseoffiser-studenter og 120 studenter som tok videreutdanning ut et omfattende spørreskjema om bakgrunn og motivasjonsfaktorer.

  • De samme studentene deltok i et diskret valgeksperiment, som simulerer virkelige valg. Eksperimentet gikk ut på å velge mellom nøye konstruerte jobber der man varierer på lønnsnivå, tilbud om hus osv. Dataene ble samlet inn våren og høsten 2007.
  • Videreutdanning og lønn er de tiltakene som gav mest effekt. Utbedring av infrastruktur og tilbud om hus var også høyt verdsatt.
  • Kvinner responderer i mindre grad enn menn på høyere lønn og i større grad på tiltak som kan hjelpe dem til å gjøre en bedre jobb.

  • Helseoffiserer med foreldre på landsbygden er mindre påvirket av de rekrutteringstiltakene, men har en høyere sannsynlighet for å ville jobbe på landsbygda i utgangspunktet.

  • De som rapporterte at det å kunne hjelpe andre er en sterk drivkraft, ble i mye større grad enn andre påvirket av tiltak som videreutdanning og bedret utstyrsituasjon; tiltak som fører til at jobben utføres bedre.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.