Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

– Hjernevask er unyansert

Kjønnsforsker Kari Jegerstedt mener at hjernevaskprogrammet gir et unyansert bilde av den norske kjønnsforskningen.

Hovedinnhold

Kjønnsforsker Kari Jegerstedt mener at hjernevaskboken og hjernevaskprogrammet til Harald Eia og Ole-Martin Ihle fremstiller den norske kjønnsforskning som om den var entydig.

– Kjønnsforskningen i Norge er tverrfaglig, og favner en rekke ulike teoretiske og empiriske innfallsvinkler til studiet av kjønn, sier Jegerstedt, postdoktor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiB.  

Tverrfaglig kjønnsforskning

Det stemmer at kjønnsforskningen hovedsakelig har forskere fra humaniora og samfunnsvitenskapen. Samtidig driver kjønnsforskningssentrene med utstrakt tverrfaglig seminarvirksomhet, hvor også biologer og andre med naturvitenskapelig bakgrunn deltar.

Hun mener også at kjønnsforskere og norsk kjønnsforskning blir fremstilt som om at alle mener mennsker er født som ”blanke ark”. Dette synet er ikke representativt, heller ikke for de som analyserer kjønn som en sosial konstruksjon, mener Jegerstedt.

– For det første vil de færreste kjønnsforskere mene at biologi ikke har noe å si for menneskelig atferd eller opplevelsen av egen kjønnsidentitet. For det andre har naturvitenskapelige perspektiver fått en stadig mer sentral plass innenfor kjønnsforskningen etter hvert, sier Jegerstedt.

Utfyller hverandre

Jegerstedt påpeker at en med bakgrunn fra biologi stiller helt andre spørsmål og er interessert i andre mekanismer enn for eksempel en samfunnsviter. De er ikke konkurrenter, men må heller ses på som at de utfyller et bilde av den menneskelige væren i verden, mener hun.

Hun nevner at for eksempel at boken Kjønnsteori fra 2008, skrevet av et knippe forskere fra UiB, har et kapittel om blant annet biologi, som presenterer både en evolusjonsbiolog og andre kjønnsforskere som arbeider i forlengelse av Darwin.

Representativt utvalg

Manusforfatter til NRK-programmet "Hjernevask" Ole-Martin Ihle mener derimot at programmet gir et representativt bilde av den norske kjønnsforskningen. Han har ikke enda ikke møtt den tverrfagligheten som Jegerstedt snakker om.

– Så vidt jeg vet finnes det ingen kjønnsforskere med realistbakgrunn ved Senter ved tverrfaglig kjønnsforskning i Oslo. Ingen av de vi har snakket med har vært interessert i å trekke inn biologiske elementer inn kjønnsforskningen heller, sier Ihle til På Høyden.

Han forteller at de har hatt researchsamtaler med flere andre kjønnsforskere fra ulike norske universiteter. Men ingen av disse skilte seg nevneverdig ut fra de som var med i programmet.

Begrenset budsjett

Hvorfor spurte dere ikke noen fra SKOK i Bergen?

 – Det handler i stor grad om budsjettmidler. Vi skulle selvfølgelig gjerne hatt et større utvalg, men begrenset budsjett gjorde at vi ikke hadde så mange opptaksdager til rådighet eller midler til å fly mange inn fra andre byer. De som ble valgt ut til programmet, ble valgt fordi de er profilerte eller fordi vi anså dem for å være noenlunde representative.

Ihle sier at de også valgte ut personer som har politisk innflytelse. For eksempel har Jørgen Lorentzen innflytelse. Han er mye sitert i stortingsmeldinger, har sittet i flere råd og utvalg og bidratt til flere offentlige rapporter.

–  Men utvalget ble også foretatt for å understreke faglig uenighet og skape mer spenning i programmet, sier  Ihle.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.