Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
NYHET FRA PÅ HØYDEN

Rektor oppsummerer: Akademisk boikott og akademisk frihet

I et leserbrev i På Høyden oppsummerer rektor Sigmund Grønmo synet på bruk av akademisk boikott som virkemiddel.

Hovedinnhold

I leserbrevet skriver Grønmo:

"Etter at Studentersamfunnet i Bergen arrangerte et åpent møte om akademisk boikott 18. januar har det vært stor oppmerksomhet om temaet i ulike medier, inkludert noen leserinnlegg i På Høyden.

Jeg var invitert som innleder på Studentersamfunnets møte. I en del medieoppslag er mine synspunkter og kommentarer blitt gjengitt på en til dels ugjenkjennelig måte. Jeg oppsummerer derfor noen hovedpunkter her.

Invitasjonen til Studentersamfunnet er den eneste grunnen til at jeg har kommentert saken nå. Denne debatten er med andre ord ikke initiert av meg.

Debatten gjelder dels konkrete forslag om akademisk boikott av Israel, dels generelle oppfatninger om akademisk boikott som virkemiddel. Etter min oppfatning er akademisk boikott av Israel ikke aktuelt. Vi har ingen planer om dette ved Universitetet i Bergen.

Jeg har gitt uttrykk for at akademisk boikott som generelt virkemiddel ikke kan utelukkes eller avvises prinsipielt. I situasjoner der den akademiske friheten i et land er så innskrenket at fritt faglig samarbeid eller åpen akademisk debatt er umulig eller lite meningsfylt, kan akademisk boikott vurderes som et hensiktsmessig virkemiddel. De norske universitetene var engasjert i en langvarig akademisk boikott av apartheidregimet i Sør-Afrika, som del av en mer generell internasjonal boikott.

Spørsmålet om akademisk boikott er prinsipielt uforenlig med akademisk frihet er blitt reist av flere, for eksempel av Jan Oskar Engene i På Høyden 20. januar. Her er min oppfatning:

Universitetenes institusjonelle autonomi innebærer at universitetene selv avgjør hvem de vil samarbeide med, og dermed også hvem de ikke vil samarbeide med. I visse situasjoner må et universitet selv kunne beslutte å gjennomføre en akademisk boikott av et land. En slik beslutning, i universitetets styre, vil da særlig gjelde institusjonelle samarbeidsavtaler og annen kontakt på institusjonsnivå.

På den annen side innebærer de vitenskapelig ansattes akademiske frihet at et slikt styrevedtak ikke vil være juridisk bindende for hver enkelt ansatt. Vedtaket kan ikke være en instruks – bare en mer eller mindre sterk oppfordring til å følge opp boikottbeslutningen. At de ansatte selv har frihet til å avgjøre hvem de vil samarbeide med, og hvem de ikke vil samarbeide med, betyr imidlertid også at de kan bruke denne friheten til å slutte opp om en akademisk boikott av et land.

En akademisk boikott vil bli lite effektiv dersom den institusjonelle beslutningen ikke følges opp av de ansatte og fagmiljøene. Derfor blir det ingen akademisk boikott uten bred oppslutning blant universitetets ansatte og fagmiljøer."

This text in English