Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Slipp dataene fri

Offentlige dataregistre inneholder mye gull, men er ikke fritt tilgjengelig for allmennheten viser undersøkelser ved Infomedia. Det vil statsråd Rigmor Aasrud gjøre noe med.

Hovedinnhold

Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud besøkte Institutt for informasjons- og medievitenskap (Infomedia) i går for å lære om et prosjekt om viderebruk av datakilder i offentlig sektor. Med utgangspunkt i Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og utvalgte statlige virksomheter, har en gruppe ved instituttet analysert muligheten for viderebruk av offentlige datakilder. 

Ikke overraskende sitter stat og kommune på store mengder data som ikke er tilgjengelig for allmennheten.

– Dette er et sentralt arbeidsområde, og vi jobber nå med å se på hvordan vi kan komme videre på dette feltet. Vi ønsker å finne ut hvordan vi kan legge bedre til rette for å bruke offentlig data for media. Samtidig finnes det et stort verdiskapningspotensiale i offentlige data, sier Rigmor Aasrud til På Høyden.

I januar opplyste ministeren at arbeidet med en norsk oversikt over datakilder er i gang.

En hinderløype

Hindringene for å få ut data fra det offentlige er mange. Først og fremst finnes det ikke systemer eller retningslinjer som tilrettelegger for at informasjonen kan lagres og bringes videre. Det er i stor grad opp til den enkelte institusjon, avdeling eller offentlig ansatt å avgjøre.

Bare i Bergen kommune benyttes det over 40 ulike informasjonssystemer.

– I Bergen er noen avdelinger flinke, mens andre ikke forsto hva vi snakket om da vi var innom. Kunnskapsnivået varierer veldig, og det er mer opp til initiativet til den enkelte etat hvilke data som gjøres tilgjengelig, sier universitetslektor Olav Anders Øvrebø.

Sammen med masterstudentene Gudrun Tokle Grene og Line Thams Reiersen, har han arbeidet med prosjektet siden i fjor høst. I januar kom rapporten ”Fakta først”. Her peker de på at både medier, frivillige organisasjoner, bedrifter og privatpersoner kan skape nye tjenester, ny innsikt og økonomiske verdier ved å bruke datakilder fra det offentlige som råmateriale. Men en effektiv viderebruk av data forutsetter at virksomhetene i offentlig sektor informerer om datakildene de forvalter og gjør data tilgjengelig i relevante formater.

Derfor foreslår gruppen blant annet at det opprettes en sentral nettportal der offentlige datakilder samles, inspirert av det amerikanske data.gov.

Frykter feiltolkning

En ny form for journalistikk er under utvikling, hvor journalistene bruker datasett til å visualisere aktuelle tema. Aftenposten laget en grafisk oversikt over hvor oljefondet har sine investeringer, basert på tall fra Statens pensjonsfond utland. Saker basert på sammenstilling av data fra ulike kilder er også blitt mer vanlig i media.

Gaute Tjemsland i TV 2s nettredaksjon forteller at de bruker mest tid på å få ut den offentlige dataen fra kildene.

– I utgangspunktet skal staten sørge for at dataene blir innhentet, og så er det vårt ansvar å presentere informasjonen. Men vi opplever en generell skepsis mot å levere ut rådata, fordi de statlige institusjonene da mister kontroll over hvordan disse dataene blir brukt og hvilke resultater som blir presentert, sier Tjemsland.

Han viser til et eksempel med de nasjonale prøvene i grunnskolen. Ifølge Tjemsland var Utdanningsdirektoratet motvillig til å levere ut excell-ark med rådataene, fordi de fryktet at TV 2 ville lage en rangering av skoler i Norge. Først fikk journalistene informasjonen i et format som var vanskelig å databehandle. Først da direktoratet skjønte at TV 2 var villig til å ta jobben med å hente ut dataene, skal tallene ha blitt levert ut i et excell-ark.

Skepsisen mot å levere ut data bekreftes av rapporten ved Infomedia. Kostnader og faren for at eksterne aktører kan misforstå dataene og spre villedende informasjon er de største hindrene mot at mer data blir frigitt, ifølge en spørreundersøkelse blant statlige virksomheter.

– Det er med andre ord for risikabelt å spre data. Denne holdningen er stikk i strid med tankegangen bak frigivning av data. Det er heller ingenting som tilsier at de som forvalter dataene er de beste til å presentere informasjonen, påpeker Olav Anders Øvrebø.

Personvernet

Flere representanter fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) deltok under gårsdagens møte. De var svært interessert i å få forslag til hvilke retningslinjer de kan utvikle for at data kan bli mer tilgjengelig.

– Jeg tror vi bare har sett begynnelsen på hva dette kan bli til i fremtiden. En av grunnene til at vi nå reiser rundt, er at vi skal ha noe å leve av etter oljen. Mange av bedriftene har vi ikke sett, og mange av produktene vet vi ikke at vi mangler enda, sa Rigmor Aasrud.

Men samtidig peker ministeren på at åpenheten ikke må gå ut over hensynet til personvernet.

– Det er et behov for at offentlige etater legger til rette for at data gjøres tilgjengelig, men det er også sentralt å sikre personvernet, understreket Aasrud.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.