Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

EU satser på fiskeoppdrett

UiB er ett av 14 forskningssentre som går sammen om å studere fiskens livssyklus. – Dette er forskningens Champion’s League, mener professor Sigurd Stefansson.

Hovedinnhold

– Norge er en stormakt i lakse- og torskeoppdrett, men det finnes mange uløste problemstillinger. Vi samler oss rundt de mest sentrale problemene, de såkalte flaskehalsene i fiskens livssyklus, sier professor Sigurd Stefansson ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Europa er den verdensdelen som importerer mest fisk, noe som har bekymret EU. Ikke bare fører det til at fisk blir dyrere og vanskeligere å få tak i enn det som burde være tilfellet, men det fører også til at europeere spiser mindre fisk. Dette går igjen ut over den generelle helsetilstanden, og med forskningsprosjektet Lifecycle vil EU bidra til forskning som kan øke produksjonen av fisk i Europa

Over 100 millioner kroner blir investert i prosjektet, hvor 14 forskningsgrupper fra ni land skal være med. Målet er å få en økt forståelse for fiskens fysiologi med spesiell vekt på fiskens livssyklus i oppdrett.

Unik forskning

Omfanget av Lifecycle er nesten uten sidestykke i forskningen som ellers foregår på feltet. Navnet det har fått er da heller ikke tilfeldig.

– Det er veldig få prosjekter som har en slik størrelse. Dette prosjektet dekker hele livssyklusen til fisken, fra befruktet egg via tidlige livsstadier, stadieforandringer, til pubertet og reproduksjon. Dette er en enestående anledning til å jobbe med hele syklusen, og det er bare denne typen storskala EU-prosjekter som tillater oss å gjøre det. De fleste prosjekter blir for små for forskning som dette, sier Stefansson.

Han leder UiB sin del av Lifecycle-prosjektet sammen med professor Ivar Rønnestad. Sammen har de to forsket på fiskens utvikling i en årrekke.

Vil løse pubertetsgåten

Sigurd Stefansson har arbeidet med laksefisk og dens utvikling og tilpasning til miljøet i en årrekke, mens Ivar Rønnestad i mange år har hatt fokus på energiopptak og fordøyelsesprosesser. De senere år har Stefansson og Rønnestad jobbet med pubertet hos fisk, og håper at dette også kan kaste lys over kjønnsmodningsprosessen hos pattedyr

Stefansson håper at dette er en av gåtene som kan løses med de nye ressursene fra EU.

– Det er ikke godt forstått hva som regulerer igangsetting av kjønnsmodning hos dyr eller mennesker, og det er et av de store spørsmålene innen biologien i dag. Mekanismene som regulerer puberteten er tema for intens forskning. Om vi klarer å bedre forståelsen for hvordan disse prosessene fungerer, vil det være et viktig bidrag ikke bare innen fiskeoppdrett, men også for den generelle forståelsen av dette hos dyr generelt. Det er et nøkkelspørsmål, forteller Stefansson.

På Høyden skrev tidligere om hvordan fiskens kjønnsmodningsprosesser kan bidra til å løse fedmeproblemet hos mennesker. Les mer om dette her.

Overførbart til mennesker

Så vidt vi kjenner det i dag er mekanismene som styrer puberteten i store trekk de samme både hos pattedyr og fisk, og resultater fra Lifecycle kan overføres også til bedre forståelse av menneskets pubertet. Men bruksområdene er selvfølgelig forskjellige. Hos fisk er det snakk om tapt vekst og kvalitetsforringelse i kjøttet når den kjønnsmodnes, mens for unge jenter kan det føre til problemer å komme i puberteten i veldig tidlig alder.

Stefanssons forskning på laksens utvikling og tilpasning til miljøet har også utslag for kvaliteten på fisken.

– Smoltstadiet, i overgangen mellom tilpasningen fra ferskvann til saltvann, er et nøkkelstadie i norsk lakseoppdrett. Om laksen ikke er i stand til å takle dette i oppdrettsprosessen, kan den dø eller være mer utsatt for sykdommer, sier Stefansson.

I øverste klasse

Lifecycle-prosjektet skal gå over fire år, og har et budsjett på over hundre millioner kroner. Forskningen her i Bergen får en stipendiatstilling og to postdoktorater i hele perioden. UiB bidrar med stipendiaten og ett av postdoktoratene, mens det andre postdoktoratet blir finansiert av EU.

– Honnør må gå til Instituttet som bidrar med å få prosjektet i havn. Dette blir et lokomotiv som vi kan hekte andre prosjekter på, sier Stefansson.

Arbeidet med å få i gang Lifecycle har pågått siden januar 2007, og representanter for alle de 14 forskningsenhetene har møttes flere ganger for å ferdigstille søknaden og rammene rundt prosjektet.

Grunnen til at det er akkurat disse 14 som er med i prosjektet, er samarbeidsrelasjoner som går mange år tilbake.

– Vi har samarbeidet med en del av disse partnerne i 15 år, og kjenner både de faglige ambisjonene deres og forskerne personlig. Prosjektet bygger på et godt innarbeidet partnerskap i Europa, forteller Stefansson.

– Dette er EUs hovedsatsing på havbruksforskning, og kan sammenliknes med å spille i forskningens Champion’s League, i samarbeid med de beste forskergruppene i Europa. Det er stort å konkurrere og oppnå finansiering i et miljø hvor det er så tøff internasjonal konkurranse, forteller professoren som er fornøyd med å endelig ha fått klarsignal for prosjektet.

Denne artikkelen er hentet fra På Høyden.