Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Rektorvalg

– Ingen skal diskrimineres ved UiB

Sigmund Grønmo ønsker flere handlingsplaner. Rolf Reed vil ha tydelig lederansvar. Begge arbeider for likestilling.

Hovedinnhold

Rektorkandidatene måtte svare på spørsmål om likestilling og diskriminering da Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) arrangerte debattmøte på Studentsenteret, fredag ettermiddag.

Les også: Slik stemmer du

Sigmund Grønmo er opptatt av å videreføre og utvide handlingsplanen for likestilling som sittende rektorat utviklet.

– Det var dette arbeidet UiB fikk tildelt likestillingsprisen for 2008, sa Grønmo.

Han sa at andelen kvinnelige stipendiater har gått opp fra en tredjedel til rundt 50 prosent de siste årene. For kvinnelige professorer har antallet økt fra 16 prosent til 20 prosent.

UiB har hatt en stor økning av kvinner i  professor 2- stillinger de siste årene. I tillegg har også vært en økning i kvinnelige førsteamanuensiser som har hatt opprykk til professor.

– Til sammen har dette vært viktig for å skape kvinnelige rollemodeller, sa Grønmo.

Mangfold betyr kvalitet

Men selv om det går rett vei er likestillingen ved UiB ikke bra nok. Særlig står det dårlig til med kjønnsbalansen for ledere på fakultets- og instituttnivå, som har forverret seg etter at ordningen med tilsett ledelse ble innført, i følge Grønmo.

- Det er en stor utfordring å jevne ut forskjellene på ledelsesnivå. Vi vil arbeide videre for å motivere kvinner til å ta lederstillinger. Et tiltak kan være seminarer som fremmer et bredt og mangfoldlig lederskap, og som oppfordrer til kollegialt ansvar, sa Grønmo.

I tillegg til å satse på bedre kjønnsbalanse ønsker nåværende rektor å utvikle en handlingsplan for alle former for diskriminering.

– Kjønn er bare én dimensjon. UiB har behov for å utnytte ressursene som representeres i hele befolkningen. Forskjeller i politiske, kulturelle og religiøse ståsted utgjør en kvalitativ styrke, sa Grønmo.

Handlingsplaner krever handling

Rolf Reed viste også engasjement i likestillingsdebatten.

– Ingen skal diskrimineres ved UiB, sa Reed.

Reed ønsker å legge til rette for utjevning med et aktivt lederskap.

– Vi anser likestilling som et ledelsesansvar, hvor vi krever nulltoleranse for diskriminering. Alle skal ha like rettigheter og plikter. Her kreves det handling og ikke bare handlingsplaner, påpekte Reed. 

Han pekte på at det i administrative stillinger er overvekt av kvinner, og at det ikke har skjedd noen utjevning siden 1996. I vitenskapelige stillinger er det omvendt. Her er det en overvekt av menn, og UiB har vært på rett vei siden 1996.

– Likestillingsarbeidet er ikke ferdig. Vi streber mot 50 prosent fordeling mellom kjønn. Dette er et arbeid som vi må jobbe med hver dag, selv om vi aldri kommer til å bli helt ferdige, sa Reed.

Rekruttering er et lederansvar

Han mente at den mannlige dominansen på dekan- og ledelsesnivå er betenkelig. Svaret på denne type rekrutteringsspørsmål er et tydelig lederansvar, i følge Reed. Han mente at ledere har et ansvar for å ta vare på kvinner som vil og kan.

–Vi må tenke langsiktig i forhold til den potensielle søkermassen. Vi må spørre oss selv om hvor vi vil være om 5 til 10 år når det gjelder fremtidige ledere. Dette må følges opp som lederansvar på fakultets og instituttnivå, men også ned på forskningsledernivå, mente Reed.

For fremtidig rekruttering mente han det også er viktig å komme med særskilte tiltak for studenter. Blant annet viste han til at NTNU har hatt suksess med IT- satsning for jenter. I tillegg oppfrordret han å gå i dialog med studentene for å høre hva  de synes fungerer bra for motivasjon.

Denne artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.