Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra Hubro

For dyr til å leve?

I India stilles daglig spørsmålet om det er verdt å investere helseressurser på et sykt og prematurt barn. I Norge ville et slikt spørsmål vært helt uakseptabelt.

Hovedinnhold

– India har hatt en enorm barnedødelighet, så foreldrenes tilknytning til barna skjer senere. Barna får ofte navn veldig sent, og nyfødte har ikke helt den samme statusen som eldre barn og voksne, forteller Ingrid Miljeteig.

Hun er stipendiat i medisinsk etikk ved Institutt for samfunnsmedisin, og har tilbrakt fire måneder på nyfødtavdelingen på et sykehus i Tami Nadu sør i India. Der viste det seg at både leger og foreldre måtte være pragmatiske på en helt annen måte enn vi er vant til i Norge, når det gjaldt til nyfødte og for tidlig fødte som trengte behandling på sykehuset.

Økonomisk undergang

– Foreldrene vil barna det beste, men det kan være at de må velge dem bort. Om barnet er født for tidlig og trenger sykehusbehandling, må en av foreldrene la være å gå på jobb og være på sykehuset under hele behandlingen. Legene rådet iblant familien til å avslutte behandlingen og la det alvorlig syke barnet dø, for å beskytte dem mot økonomisk undergang, forteller Miljeteig. I en av artiklene i doktorgradsarbeidet gjør hun og medforfatterne en etisk analyse av grensene for behandling og grunnene legene oppgir for å avslutte behandling. De mener at det er veldig forståelig at legene tar hensyn til hele familien fremfor bare barnets beste, men det er likevel ikke legitimt å la en pasient få dårligere helse eller dø for at andre skal få bedre velferd. – Med de ufordringene India står overfor i dag trengs det en åpen og legitim prosess for å prioritere hvilke tiltak en skal sette i verk, og om konsekvensene for dem som ikke får behandling er etisk akseptable, sier hun.

Jenter mindre ønsket

Kjønnsdiskriminering er utbredt i India, og Miljeteig kan fortelle at dette også forplanter seg til fødestuene. – Familiene var mindre villige til å betale for behandling om det dreide seg om et jentebarn, forteller hun, og legger til at sykehuset aktivt forsøkte å hindre diskrimineringen. I India er det ikke lov å ta ultralyd for å få rede på barnets kjønn før fødselen. Jenter blir blant noen sett på som en ren utgiftspost i en kultur hvor de giftes bort og familien i tillegg må betale en anselig medgift. – Men denne seleksjonen skjer like mye hos de velstående, så medgiften forklarer ikke alt. Om det første barnet blir en jente, er det kanskje greit. Men kommer en jente nummer to, er det en ekstrem seleksjon.

Forlater barnet

Det som kan skje i slike tilfeller, er at mor og barn blir utskrevet fra sykehuset mot legenes anbefaling, og at barnet som resultat av dette ikke klarer seg. Det hender også at foreldrene rett og slett ikke kommer tilbake for å hente barnet etter endt behandling. Moren til barnet har lite å si i slike tilfeller, siden det gjerne er besteforeldrene som er familiens overhoder. – Ofte skylder man på moren fordi barnet ble sykt, eller fordi det ble en jente. Det har skjedd at kvinner har blitt kastet ut av hjemmene sine av svigerfamilien på grunn av dette. Dette er enda en grunn til at legene må være forsiktige, og ikke gå for langt når det gjelder å gi barna behandling, sier Miljeteig.

 

Artikkelen er hentet fra UiB-magasinet Hubro.