Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Min inspirasjonskilde

Naturen selv inspirerte Harald Kryvi til å bli biolog.

Hovedinnhold

Ikke alle kan peke på en hendelse eller person som har gitt dem avgjørende inspirasjon i livet; jeg tilhører den gruppen. Det høres kanskje litt kjedelig ut, men tvert imot, det har vært min lykke at jeg alltid har vært interessert i biologi - siden lenge før jeg begynte på skolen. Særlig dyr, og spesielt hvordan dyrene ser ut inni, har jeg alltid vært opptatt og fascinert av.  Skal noen gis ære her, så blir det min far, som fra første stund oppmuntret meg til å forfølge denne litt spesielle interessen.

Da blir det enkelt å inspireres; bare en tur ut i naturen bringer nok av ting å pirke nærmere i.  Og at jeg ville bli zoolog, hadde jeg altså bestemt meget tidlig. Det å begynne på studiene ble da bortimot en pilegrimsferd-opplevelse.  To professorer fortjener å nevnes spesielt fra studietiden, fordi de hadde en utstråling basert på både at de hadde skarpe hjerner, og fordi de lyste av entusiasme for faget: Knut Fægri og Jostein Goksøyr. De var også begavete forelesere, hver på sin måte.  En annen forelesningsinspirator må jeg også nevne: professor John-Gunnar Forsberg på Anatomisk institutt. Han var ukonvensjonell for å si det mildt, og hadde nok strøket på Ped. sem. Han skrev vanligvis ikke noe på tavlen, og satt ofte sammenkrøket oppå kateteret hele timen, men hadde allikevel forsamlingen fullstendig i sitt grep.

Hva er så det grunnleggende fascinerende ved indre (og ytre) organer? Det er særlig tre forhold: for det første at alt kun er produsert av naturens egen dynamikk: evolusjon. Ingen høyere makter her, bare naturlig seleksjon.  Det har frembrakt en uendelig mengde av helt forbløffende kreaturer. For det andre at kravet stort sett har vært ett eneste: Det skal fungere. Jo bedre alt fungerer, desto mer hell i formeringen, og dermed flere barn. Og det er jo selve meningen med livet - hvis livet har noen mening da. Å finne ut av de større sammenhengene med hvorfor organer og organismer er blitt akkurat slik de er, helt ned til de submikroskopiske detaljene, har vært utrolig spennende. Og til sist, ikke minst, er naturens produkter estetiske opplevelser, både indre og ytre organer. Og indre organer er ikke til pynt – kun de færreste får sett dem. Men de siste årene har jeg hatt mye glede av å vise dette til et større publikum, i form av å lage bilder av de forskjellige strukturene.

Tilbake der jeg startet: Anatomien er min inspirasjon, og jeg har vært heldig som har kunnet arbeide med det. Får jeg dissekert et dyr eller tre, så er dagen reddet for meg.

Denne artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.