Hjem
K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning

Forskningsgrupper

Forskningsaktiviteten ved K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning er organisert i syv ulike arbeidsgrupper. Disse gruppene er tverrfaglige og forskningen deres er sterkt knyttet sammen. Senterets aktiviteter inkluderer både grunnforskning og anvendt forskning.

Rib
Foto/ill.:
Cédric Hamelin

Temaene for de syv arbeidsgruppene er:

WP1 – Skorpedannelse ved ultralave spredningshastigheter
WP2 – Diversitet og funksjon i hydrotermale systemer
WP3 – Mineralressurser i dyphavet
WP4 – Hydrotermale reaksjoner
WP5 – Geokjemiske energilandskaper og liv
WP6 – Biooppdagelse og bioprospektering
WP7 – Økosystem i dyphavet

WP1

Skorpedannelse ved ultralave spredningshastigheter

Denne arbeidsgruppen jobber med prosessene som danner havbunnsskorpen. Gruppen fokuserer på ryggsegmenter med ultralav spredehastighet. Disse er de minst undersøkte midthavsryggene langs det globale, 60 000 km lange ryggsystemet. De Arktiske midthavsryggene (AMOR) som går gjennom Norske-Grønlandshavet og inn i polhavet, er ultrasakte sprederygger.

Et sentralt mål for arbeidsgruppen er å øke forståelsen av den vulkanske aktiviteten ved slike rygger og vurdere samspillet mellom vulkanisme og tektoniske prosesser. Kunnskap om disse grunnleggende geologiske prosessene er essensielt for å forstå den hydrotermale aktiviteten langs ryggene.

Arbeidet er blant annet basert på bilder og kart av den vulkanske havbunnen i enestående oppløsning. Disse bildene og kartene genereres ved hjelp av et selvstyrende undervannsfartøy som bruker et helt nytt sonarsystem. Kartleggingsaktiviteten kombineres med detaljert prøvetaking, datering og geokjemiske analyser.

 

Kontaktperson: Rolf Birger Pedersen 

WP2

Diversitet og funksjon i hydrotermale systemer

Denne arbeidsgruppen adresserer variasjonen i hydrotermale aktivitet i dyphavet og funksjonen til individuelle hydrotermale systemer.

Studier gjennomført av Senter for geobiologi og andre forskningsgrupper har vist at hydrotermal aktivitet er mer utbredt langs ultrasakte sprederygger enn tidligere antatt. Utforskning av hydrotermale systemer langs AMOR er derfor primærfokuset til gruppen.

Ved å følge utvalgte lokaliteter med sensorer over tid, innhentes informasjon om utviklingen til de hydrotermale sirkulasjonssystemene i undergrunnen og de assosierte varme kildene på havbunnen. Denne informasjonen gir et unikt inblikk i prosessene som styrer den hydrotermale aktiviteten og påvirkningen denne aktiviteten har på havene våre.

Resultatene fra arbeidsgruppe 3 bidrar til å øke forståelsen av interaksjonen mellom havbunnsskorpen og havene og gir oss nye innblikk i de fysiske og kjemiske særegenhetene ved hydrotermale systemer i Arktis.

Kontaktperson: Thibaut Barreyre 

WP3

Mineralressurser i dyphavet

Denne arbeidsgruppen arbeider primært med å vurdere det økonomiske potensialet i mineralressursene ved de varme kildene langs AMOR. Gruppen bruker helt nye sensorer båret av AUVer og ROVer for å fastslå metallinnholdet i utvalgte ryggsegmenter. I tillegg studeres andre mineralavsetninger av potensiell økonomisk betydning, blant annet manganskorper.

Ved å kombinere statistiske analyser med vår forståelse av dyphavsgeologien, kan vi estimere ressurspotensialet i norske farvann. Resultatene som produseres av denne arbeidsgruppen er av industriell og samfunnsmessig betydning, og gruppen kommer dermed med viktige bidrag til politikere og beslutningstakere.

 

Kontaktperson: Rolf Birger Pedersen

WP4

Hydrotermale reaksjoner

Denne arbeidsgruppen bruker laboratorieeksperimenter for å forstå hydrotermale systemer. Eksperimentene foregår gjennom bruk av forhøyet trykk, temperatur og gjennomflytningsreaktorer som etterligner de fysiske forholdene under og på havbunnen. Formålet er å teste hypoteser om geokjemiske prosesser i de hydrotermale systemene.

Arbeidsgruppen sikter etter å fylle viktige kunnskapshull om atferden til stabile metallisotoper under dannelse av mineraler ved hydrotermale forhold. I tillegg studeres dannelsen av de organiske bestanddelene i hydrotermale væsker.

Forskningen har både økonomiske, geobiologiske- og astrobiologiske implikasjoner. 

 

Kontaktpersoner: Desiree RoerdinkEoghan Reeves  

WP5

Geokjemiske energilandskaper og liv

Denne arbeidsgruppen jobber med mikrobielt liv i ekstreme miljøer og i den dype biosfæren. Gruppen utforsker mikrobielle økosystemer i varme kilder på havbunnen og i den store mikrobielle biosfæren som finnes under havbunnen.

I begge miljøer avhenger liv av den kjemiske energien som stammer fra reduksjons- og oksidasjonsreaksjoner. Det kjemiske potensialet er generelt lavt i det stabile miljøet under havbunnen og vesentlig høyere i det dynamiske miljøet rundt varme kilder. Gjennom sitt arbeid ønsker gruppen å avdekke koplinger mellom liv og energi og øke forståelsen av viktige biokjemiske prosesser i den dype biosfæren.

Som en del av forskningen screenes et stort utvalg mikrobielle økosystemer for helt nye organismer. Dette arbeidet har blant annet ledet til oppdagelsen av Lokiachaeota som fundamentalt har forandret konfigurasjonen til livets tre og endret vår oppfatning av tidlig mikrobiell evolusjon (Spang, Saw, Jørgensen et al., 2015).

 

Kontaktperson: Håkon Dahle

WP6

Biooppdagelse og bioprospektering

Denne arbeidsgruppen utforsker de mikrobielle økosystemene ved varme kilder på havbunnen fra et biooppdagelses- og bioprospekteringsperspektiv. Dyphavsmiljøet omfatter en rekke ekstreme habitater med høy mikrobiell diversitet. Mikroorganismene her produserer biomolekyler med unike egenskaper. Disse molekylene har flere potensielle anvendelsesområder innen industri og medisin.

Arbeidsgruppen søker etter nye biomolekyler, blant annet termoresistente enzymer, som kan brukes i industrielle prosesser. Inkubatorer er plassert ved flere hydrotermale habitater med formål om å høste mikroorganismer. 

Funnene til denne arbeidsgruppen kan bidra til å avgjøre hvordan vi i fremtiden kan bruke biosfæren i dyphavet som en ressurs og hvordan denne ressursen bør forvaltes.

 

Kontaktperson: Runar Stokke

WP7

Økosystem i dyphavet

Denne arbeidsgruppen utforsker større organismer og økosystemer i dyphavet langs midthavsryggen i det nordligste Atlanterhavet, med hovedfokus på habitater rundt hydrotermale kilder og undersjøiske fjell. Økosystemene i disse miljøene har tradisjonelt fått lite oppmerksomhet med hensyn til konservering. Prosjektet sikter etter å fylle kunnskapshull i forståelsen av økosystemenes diversitet, distribusjon og funksjon. 

Gruppen arbeider dessuten med å kartlegge de viktigste truslene og utfordringene dyphavsøkosystemene utsettes for. Målet med dette arbeidet er å integrere økosystemenes funksjon i fremtidige forvaltningsplaner og fremme bærekraftig bruk av ressursene de representerer.

Kontaktperson for WP7: Mari Heggernes Eilertsen