Hjem
K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning

Om dyphavet

Hvorfor skal vi utforske dyphavet? Dyphavet er et spennende område på jorden som frem til nå har vært svært lite studert. Selv om dyphavet fremstår som fremmed for mange, har dette området likevel vært en arena for banebrytende forskning. I dag er også dyphavet blitt et viktig område for ressursleting, og mange nasjoner har begynt å kreve eierskap til store arealer i dyphavet for mineralutvinning. Utenfor Norges kyst har vi store havområder med imponerende dyp som er lite utforsket og som tilhører Norge juridisk. Hva kan vi finne der? Hvordan kan Norges dyphav bidra til den fremtidige blå økonomien?

Ægir 6000 på tokt

I juli 2016 var undervannsfartøyet Ægir6000 på tokt utfor Lofoten og Vesterålen. Warholm Film fulgte toktet og produserte denne filmen. Se de unike opptakene.

Dyphavet – en introduksjon

Flere kilometer under havoverflaten ligger dyphavet. Her nede i mørket finner vi jordens mest dynamiske geologi. Langs den 60 000 km lange fjellkjeden som utgjør midthavsryggen dannes kontinuerlig ny havbunnsskorpe. Gjennom vulkansk aktivitet og havbunnsspredning utvider fjellkjeden havområdene våre. Langs midthavsryggen foregår hele 90 % av jordens vulkanske aktivitet. Havbunnen slik vi kjenner den i dag er dannet i løpet av de siste 200 millioner år. Sammenlignet med jordens alder på ca. 4,6 milliarder år, er havbunnsskorpen altså svært ung. Millioner av små og store vulkanutbrudd langs midthavsryggen har skapt havbunnsskorpen, bit for bit, over lang tid.

Midthavsryggene er også arena for den mest omfattende kontakten mellom vann og bergarter på jorden. Sirkulasjon og oppvarming av sjøvann dypt nede i skorpen resulterer i dannelsen av varme kilder på havbunnen. Disse varme kildene legger grunnlaget for en helt spesiell type livsformer - kjemosyntetiske mikroorganismer som utnytter det kjemiske potensialet i de varme væskene fremfor solenergi.

Liv i dyphavet

I dag vet vi at dyphavet rommer den største biodiversiteten på jorden. Forskere har oppdaget at de kjemosyntetiske prosessene gir liv til en biosfære som ikke bare inkluderer havet og havbunnen, men som også strekker seg flere kilometer ned i havbunnsskorpen og havbunnssedimentene. I havbunnsskorpen og områdene rundt varme kilder finner vi organismer som lever under forhold helt på grensen til livsgrunnlaget. Temperaturen kan være svært høy og de kjemiske forholdene giftige for de fleste livsformer. Disse habitatene kan gi oss verdifull informasjon om hvordan livet på jorden kan ha begynt.

Sedimentene i dyphavet forteller oss om fortiden

Over tid akkumuleres sedimenter på havbunnen. Sedimentene i dyphavet er bittesmå partikler som en gang var bestanddeler i bergarter på kontinentene. Over tid fraktes de aller minste partiklene ut i havet, og avsettes i dyphavet etter lang tid i suspensjon. Dette er en svært langsom prosess, med avsetningsrater på noen få millimeter per tusen år. Gradvis blir det barske, vulkanske landskapet dekket av hundrevis av meter med sedimenter. Om vi tar en nærmere titt på disse sedimentene, vil lagene på havbunnen være som sider i en historiebok. Boken tar oss bakover i tid, helt tilbake til starten av den geologiske tidsperioden Jura for 200 millioner år siden. Geologer kan lese historien sedimentene forteller - om havområder i endring, vulkanske utbrudd, hydrotermal aktivitet, istider, katastrofale hendelser og masseutryddelser.

Den sedimenterte havbunnen dekker store deler av kloden. Sedimentene representerer et komplekst og vitalt grensesnitt der geologi og biologi  møtes og samhandler. En av de viktigste utfordringene i dag er derfor å kunne tyde informasjonen fra sedimentene for bedre å forstå de viktige geobiologiske prosessene.

Blå vekst – bioøkonomi

Livet i ekstreme miljø har ekstreme egenskaper og allerede nå viser forskning at livsformer fra dyphavet inneholder biomolekyler som kan være verdifulle både for industri og medisin. Slike ukjente biologiske og genetiske ressurser kan etter hvert spille en viktig rolle i bioøkonomien.

Ingen vet hvordan den "blå" fremtiden vil være, men vi vet at ny kunnskap trengs for å kunne forstå og lære mer om hvilket potensiale som ligger i dyphavet.

Akkurat nå jobber mange nasjoner for å gjøre krav på arealer i dyphavet for mineral- og ressursleting, og mineralutvinning i dyphavet vil trolig starte opp allerede om få år. På tross av dyphavets store utstrekning og en betydelig mengde antatte metallressurser under havbunnen, er det fremdeles uklart om ressursene som er tilgjengelige finnes i så store mengder at det kan rettferdiggjøre gruvedrift. Den miljømessige påvirkningen av en slik industri er også ukjent. Før utvinning kan bli en realitet, gjenstår det mye forskning.