Hjem
Kjemisk institutt
Master i kjemi

Tema for masteroppgåver

Det er ingen formelle studieretningar i masterprogrammet i kjemi, men det er definert ni forskingsområde ein kan avleggja masteroppgåve innan.

Christoffer Midlang, Malene Sørensen og Live H. S. Melting besøker Kjemisk institutt ved UiB
Foto/ill.:
Jens Helleland Ådnanes

Nyaste masteroppgåver:::>

Fylgjande forskingsområde kan ein kan avleggja masteroppgåve innan:

- Analytisk kjemi og kjemometri
- Nanopartiklar og kolloidkjemi
- NMR-spektroskopi
- Organisk syntese og legemiddelkjemi
- Naturstoffkjemi
- Organisk geokjemi, petroleumskjemi og fornybare drivstoff
- Miljøkjemi
- Uorganisk nanokjemi og katalyse
- Molekylmodellering

Under viser vi tilrådde emne i bachelorgrad og naudsynte/tilrådde emne i mastergrad for kvart forskingstema og oversikt over aktuelle rettleiarar. Ved å klikke på rettleiar, kan du finne meir informasjon om tilgjengelege masteroppgåver. 

Merk: Vi vil prøve å leggje til rette for at masterstudentar får avleggje masteroppgåve innan det forskingsfeltet dei ynskjer, men vi vil samtidig gjere merksam på at kvar enkelt rettleiar har avgrensa kapasitet og at vi kan difor ikkje garantere dette dersom mange studentar ynskjer oppgåve innan det same forskingsområdet. 

Kva kurs som skal inngå i kursdelen i mastergraden, vert bestemt i samråd med rettleiar for å gi eit best mogleg grunnlag for gjennomføring av masteroppgåva.

Masterstudiet har to komponentar: kursdel (60 studiepoeng) og mastergradsoppgåve (60 studiepoeng). Den samla arbeidsmengda for mastergrad er 120 studiepoeng.

Analytisk kjemi og Kjemometri

Kjemometri er anvendelse av matematiske og statistiske metoder til flervariabel dataanalyse av måleresultater fra kjemiske systemer eller prosesser. En av grunnpilarene er å omforme og redusere store datamengder til tolkbar informasjon. Et annet av kjemometriens fundamenter er eksperimentell forsøksplanlegging hvor man ut fra så få forsøk som mulig ønsker å hente ut så mye informasjon og kunnskap som mulig. Kjemometri har dermed en stor mengde anvendelsesområder med både akademisk og industriell interesse. Anvendelsesområdene strekker seg fra medisinsk diagnose ved påvisning av biomarkører for ulike sykdommer som gjør at sykdommene kan diagnostiseres på et tidlig stadium til on-line overvåking av kjemiske prosesser t.d. prosessoptimalisering, kvalitetskontroll og utslippskontroll. Eksempler på masteroppgaver i kjemometri og analytisk kjemi ::>

Aktuelle rettleiarar

Naudsynte emne

Tilrådde emne

Tilrådde emne i Bachelorgraden

Professor Bjørn Grung

Professor Olav M. Kvalheim

Førsteamanuensis Svein A. Mjøs

KJEM225
og minst ett av emene
KJEM230
KJEM333
KJEM351

KJEM203
KJEM238
STAT200
BIO306
FARM236

MAT160
INF109
PHYS114
MAT102
MAT121
KJEM250

 

NMR- spektroskopi

Kjernemagnetisk resonans (NMR) spektroskopi er basert på ein magnetisk eigenskap til atomkjernane som ein kallar for spinn.  Denne eigenskapen gjer at elektromagnetisk stråling i radiobølgjeområdet med den rette frekvensen kan vekselverke med atomkjernane. Resultatet er eit spekter som viser det magnetiske fingeravtrykket til molekylet og som også gir informasjon om kva for omgjevnader molekylet befinn seg i. Vi brukar NMR-spektroskopi innan problemstillingar knytta til proteinstrukturar, naturstoff, petroleumskjemi, biologiske membranar, porøse system og MRI-kontrastmidlar

 

Organisk syntese og legemiddelkjemi

Dei fleste legemiddel inneheld organiske sambindingar (farmasøytisk aktive ingrediensar) som blir laga ved å reagera ulike organiske molekyl med kvarandre. I forskningsgruppa arbeider vi både med å utvikla nye biologisk aktive molekyl og nye kjemiske reaksjonar. Dei nye reaksjonane blir brukte til å laga nye biologisk aktive molekyl og/eller til å framstilla kjende farmasøytisk aktive ingrediensar på nye og meir miljøvenlege måtar. I åra som kjem vil vi dra nytte av bioprospektering og bruka biologisk aktive molekyl frå marine organismar som hjelpemiddel i dette arbeidet. Forskningsgruppa har eit stort internasjonalt nettverk, og dei siste åra har studentar frå sju-åtte land arbeidd hos oss. Tek du masteroppgåve hos oss får du gode kunnskapar om kjemiske reaksjonar, separasjonsmetodar, organisk analytiske teknikkar og solid erfaring i å handtera kjemikaliar på ein forsvarleg og sikker måte.

Aktuelle rettleiarar

Naudsynte emne

Tilrådde emne

Tilrådde emne i Bachelorgraden

Professor Hans-René Bjørsvik

Professor Bengt Erik Haug

Professor Leiv K. Sydnes

KJEM230
KJEM231
KJEM232

KJEM225
KJEM333
KJEM238
KJEM243
KJEM351
KJEM331
KJEM334
KJEM336
FARM236

KJEM231
KJEM232
KJEM250

 

Organisk geokjemi, petroleumskjemi og fornybare drivstoff

Organiske sambindingar er viktige energikjelder og energibærare.  Olje og gass, inkludert gasshydrat, dannes i langsame geologiske prosesser i naturen og er (i menneskeleg perspektiv) ein avgrensa ressurs.  Den organiske kjemien som inngår i disse prosessane kallast organisk geokjemi, og forskinga her drivast i stor grad i tverrfaglege grupper som inkluderer geovitskap og mikrobiologi.  Alternative drivstoff kan lages direkte frå fornybare råstoff som trevirke og plantemateriale ved hjelp av termiske prosesser, og slik omdanning ligg også innanfor ramma av organisk kjemi.  I begge tilfella er det viktig å finne ut korleis brukseigenskapane til produkta henger saman med den kjemiske samansetnaden.  Sida både dei naturlige prosessane og nye prosessar som utviklast på laboratoriet dannar kompliserte blandingar av produkt, er der mykje arbeid med ulike organisk analysemetodar i forskinga innan desse fagfelta. Grunnleggjande forståing av mekanismar for organiske reaksjonar er og viktig for å forstå og styre omdanninga. Eit særskild område for organisk geokjemi er forsking på "livets opphav", som undersøkjar korleis organiske molekyl kan dannast frå uorganiske reaktantar, for eksempel under forholda som finst ved hydrotermale kjelder på havbotnen. Ein masteroppgåve innan eit av desse områda gjer deg ein brei erfaring innan organisk kjemi med vekt på laboratoriearbeid som er nyttig både i forhold til industriell bruk, undersøkingar av naturmiljøet og anna analytisk orientert arbeid. Du får erfaring med ulike analysemetodar innan kromatografi og spektroskopi, ofte kombinert med bruk av multivariate verktøy til oppsett av eksperiment og tolking av data.

Aktuelle rettleiarar

Naudsynte emne

Tilrådde emne

Tilrådde emne i Bachelorgraden

Professor Tanja Barth

KJEM203
KJEM230
KJEM231

KJEM202
KJEM225
KJEM232
KJEM333

KJEM 230(1)
GEOV109
GEOV101
KJEM250

 

Miljøkjemi

Kjemisk institutt har i flere år samarbeidet med Nasjonalt Institutt for Ernæring og Sjømatsforskning og Havforskningsinstituttet innen fagområdet miljøkjemi. Miljøkjemi omhandler virkninger av kjemiske forbindelser i luft, jord og vann.
Forskningen har vært spesielt rettet mot (1) analyse av tungmetaller (Cd, Hg, As) og organiske miljøgifter i ulike miljø- og sjømatsprøver og (2) overvåking av radioaktiv forurensning spesielt cesium-137 (Cs-137) og technetium-99 (Tc-99) i sedimenter, sjøvann og marine organismer i alle norske havområder. Forskningsoppgaver har omfattet studier av  opptak og transport av både Cs-137 og Tc-99 i forskjellige marine næringsskjeder, studert variasjoner av Cs-137-konsentrasjoner i norske fjorder, datert sedimentkjerner ved hjelp av bly-210 (Pb-210) og studert transport av Tc-99 fra Sellafield til norske havområder.

Aktuelle rettleiarar

Naudsynte emne

Tilrådde emne

Tilrådde emne i Bachelorgraden

Førsteamanuensis Svein A. Mjøs

KJEM202
KJEM230

KJEM225
GEOF236
GEOF336
BIO306

MAT102
MAT121
PHYS114
STAT101/
STAT110
KJEM250

 

Uorganisk nanokjemi og katalyse

Uorganisk kjemi er et av kjemiens kjerneområder, og omfatter kjemiske forbindelser og reaksjoner av samtlige av periodesystemets grunnstoffer. Dette gjenspeiles i den uorganiske kjemiens bredde, som på den ene siden omfatter grunnstoffenes fundamentale egenskaper og reaksjoner, og på den andre siden har gitt opphav til sentrale og varierte forskningsfelt som koordinasjonskjemi, metallorganisk kjemi, biouorganisk kjemi og faststoffkjemi.
Forskningsaktiviteten ved kjemisk institutt er sentrert omkring syntese av nye og funksjonelle uorganiske forbindelser og materialer, og aktuelle oppgaver kan fokusere på alt fra koordinasjonsforbindelser og metallorganiske katalysatorer til ulike porøse, nanostrukturerte materialer og koordinasjonspolymere. De nye forbindelsene og materialene karakteriseres og undersøkes med en rekke eksperimentelle metoder, blant annet röntgenstruturanalyse, termogravimetri og gassadsorpsjon, og i endel tilfeller utføres også beregningskjemiske undersøkelser.
Vi er først og fremst interessert i forbindelser og materialer med potensielle anvendelser som katalysatorer for foredling av olje og naturgass, i gasseparasjon (herunder fangst av CO2), i anvendelse og lagring av CO2 og som sensorer.

 

Molekylmodellering

Molekylmodellering benytter klassisk mekanikk og kvantemekanikk til å beskrive, undersøke, forstå og forutse kjemiske forbindelser, egenskaper og reaksjoner. I takt med utviklingen av raskere datamaskiner, blir molekylmodellering et stadig viktigere verktøy innen kjemisk forskning og utvikling og er i dag mye brukt innen blant annet katalyse og farmasøytisk industri.
Forskningsaktiviteten ved Kjemisk institutt er fokusert omkring hovedfeltene katalyse og nanopartikler, i tillegg til at det også gis beregningskjemiske oppgaver inn mot andre forskningstemaer ved instituttet. Innen katalyse er siktemålet å forstå viktige industrielle eller biologiske katalysereaksjoner, gjerne for å kunne bidra til utvikling av mer effektive katalysatorer. For nanopartikler er forskningen rettet mot å forstå dannelse, struktur og egenskaper ved nanopartikler, samt å utvikle teoretiske og eksperimentelle metoder for å studere nanopartikler. De fleste masteroppgavene inngår i nasjonale eller internasjonale forskingsprosjekter og kan ofte være tett integrert med eksperimentelle studier

Aktuelle rettleiarar

Naudsynte emne

Tilrådde emne

Tilrådde emne i Bachelorgraden

Professor Knut Børve

Professor Vidar R. Jensen

KJEM220
KJEM221/
PHYS201

KJEM225
KJEM321
KJEM322
MAT261
MAT260

MAT160
MAT212
MAT121
INF109
KJEM220
KJEM140

 

Naturstoffkjemi

Aktuelle rettleiarar

Naudsynte emne

Tilrådde emne

Tilrådde emne i Bachelorgraden

Professor Øyvind M. Andersen

Førsteamanuensis Monica Jordheim

Professor Torgils Fossen

KJEM230
KJEM238

KJEM225
KJEM231
KJEM232
KJEM333
KJEM351
FARM236
BIO306

KJEM250