Hjem
Koronavirus – informasjon for studenter og ansatte
Studere hjemme

Motivasjonstips for studenter som studerer hjemmefra

Å motivere seg for studier kan være både slitsomt og vanskelig. Her finner du råd og tips til hvordan du lettere kan strukturere studiehverdagen hjemme og hvordan lese effektivt opp mot eksamen.

Ung jente studerer. Foto
Foto/ill.:
Colourbox.com

Under korona-pandemien kan studenter oppleve isolasjon, bekymring og gjerne kjenne på usikkerhet knyttet til studier og jobb. Dette kan føre til at du grubler mye og kanskje ikke fungerer helt som du pleier. Men fortvil ikke, gode råd er ikke dyre.

Førsteamanuensis og motivasjonsforsker Lucas Matias Jeno har flere tips til hva man kan gjøre for å opprettholde gode rutiner og studievaner, også dersom man må studere hjemmefra for en kortere eller lengre periode.

Jeno forsker på hvordan man kan bedre motivasjon og læring hos studenter, og her deler han konkrete råd og tips som forskning har vist fungerer.

– Det er særlig fire faktorer som henger sammen, og som er viktig for å kunne prestere og mestre studiene: Optimal fungering, motivasjon, struktur og læring, forteller Jeno.

– Uten motivasjon og struktur blir det vanskelig å lære, men du vil aldri få god struktur og motivasjon om du ikke fungerer optimalt.

Fungere optimalt

  • Isolasjon: Selv om du gjerne på grunn av smittevernstiltak må isolere deg fysisk sett, så kan du fortsatt være sosial og ha kontakt med andre, enten via video- eller telefonsamtaler eller treff i mindre grupper med faste venner. Ta kontakt med familie, venner og medstudenter for å dele opplevelser, samarbeide, diskutere eller bare slå av en prat.
     
  • Ensomhet: Å være alene kan oppleves veldig forskjellig. Kan du prøve å finne noe verdifullt eller meningsfullt med å være alene?
     
  • Utvikling: Dette er ikke tiden for å slutte å vokse som menneske. Så langt det er mulig bør du opprettholde dine hobbyer, lidenskaper og interesser. Det kan hende at er dette en mulighet for å lære nye ferdigheter og utvikle nye evner. Hva er meningsfullt for deg, hva er interessant og hva synes du er gøy å gjøre? Hva gjør du bare fordi du vil? Kanskje nå er tiden for å gjøre mer av det?
     
  • Lykke: Fokusér på personlig utvikling, ta vare på familie og venner - og din egen helse. Tenker du over hvor viktig disse tingene kan være, vil gjerne en følelse av lykke og glede følge med på kjøpet. De som kun fokuserer på å bli lykkelige, tar ofte snarveier og forblir ikke lykkelige over tid.

Motivasjon

Å studere hjemme med distraksjoner som smarttelefon, TV, PC og internett generelt kan være utfordrende. Og når du først har kommet i gang med å studere, kan det være vanskelig å opprettholde konsentrasjonen over tid og holde på flyten.

Mange tenker gjerne at motivasjon er kun noe som varierer i mengde, som for eksempel «i dag har jeg masse motivasjon til å studere» eller «i dag har jeg lav motivasjon til å studere». Jeno velger imidlertid å fremheve en annen tilnærming til motivasjon.

– I stedet for å tenke på motivasjon som mengde, så kan du tenke på motivasjon som ulike former for motivasjon. Noen studerer og gjør oppgaver fordi de føler at de må. De har ingen interesse eller verdi knyttet til det, men gjør akkurat nok til å fullføre oppgaven. Andre igjen kjenner et internt press for å studere. De får dårlig samvittighet og kjenner stress og uro om de ikke gjør oppgaven, forklarer Jeno.

– Men så har du de som studerer og jobber hardt fordi det er viktig for dem. For disse er det ikke nødvendigvis slik at de finner selve oppgaven interessant eller gøy, men de gjør det fordi det er viktig for dem personlig, for fremtidge mål og ambisjoner. Og til slutt har du de studentene som synes det er givende og interessant å studere. Disse drives av seg selv og finner glede i det de gjør.

I følge Jeno er det viktig å identifisere sin egen motivasjon slik at man blir bevisst på det selv. De ulike formene for motivasjon har ulik kvalitet. Dersom motivasjonen er drevet av plikt eller dårlig samvittighet har den lav kvalitet, mens om den er drevet av interesse, engasjement eller glede har den høy kvalitet. Så hvordan kommer man dit?

  • Start med de oppgavene som er mest interessante og viktigst for deg
     
  • Før du starter på oppgaven (lese en tekst, skrive en rapport eller annet), tenk gjennom hva som gjør denne aktiviteten interessant eller gøy. Er oppgaven kjedelig eller uinteressant, tenk på hvorfor den kan være viktig for deg personlig, for studiet, for en fremtidig jobb eller lignende.
     
  • Velg de undervisningsformene du foretrekker dersom du har mulighet. Liker du best å følge videoer eller delta i diskusjon i Zoom, så gjør du det. Ikke føl deg tvunget til å delta i undervisning som går på bekostning av din motivasjon.
     
  • Velg oppgaver som verken er for lett eller for vanskelig. En lett oppgave som krever lite kognitive ressurser og gir lite mestring, kan være å se en TEDtalk-video om et relatert tema. En vanskelig oppgave kan være å skrive en hel oppgave i IMRAD-format (introduksjon, metode, resultater, analyse, diskusjon) i løpet av 1-2 dager. En oppgave midt i mellom kan være å identifisere 10 positive og negative elementer fra TEDtalken, eller å skrive metode-delen av en oppgave på en dag.
     
  • Samarbeid med andre. Gå sammen om å lage tankekart, quiz-spørsmål, sammendrag av kapitler, muntlige presentasjoner av tema, gi skriftlig tilbakemelding til hverandres arbeid.

Struktur

Kartlegging blant studenter både ved UiO og UiB har vist at mange studenter sliter med å strukturere studiehverdagen og å motivere seg til å lese. Her er det viktig å ikke sette for vanskelige mål for seg selv, at du ikke har for mye å gjøre samtidig - og så er det viktig at du bryr deg om det du skal gjøre.

  • Begynn realistisk, og jobb deg jevnt mot målet. Ikke tenk at du skal lese i 8 timer dersom det er urealistisk. Det er mer motiverende å mestre 1 time lesing enn å mislykkes med å lese i 8 timer.
     
  • Lag en prioritert liste over alt som må gjøres, fra høy til lav prioritet og fra lett til vanskelig. Sett gjerne frister for når oppgavene må være løst.
     
  • Bruk et strukturert tidsløp med fastsatte tidsintervaller for å forplikte deg til oppgaven. Det er mulig å variere tiden, for eksempel studere 15-20 minutter - pause 5-10 minutter - studere 15-20 minutter - pause 5-10 minutter osv.
     
  • Planlegg for ulike «hindringer». Har du separate rom for å studere og for å studere, så anbefales det å la mobiltelefonen bli liggende i et annet rom enn der du har kontor. Det kan lett bli for fristende å se på mobilen. Bruk heller pausene til å sjekke mobilen. Slå av varslinger og sett på «ikke forstyrr», og slå gjerne av internett mens du jobber for å unngå at du mister konsentrasjonen.

Læring

Det finnes mer eller mindre effektive strategier for å lære, og i et læringsperspektiv er det ikke forskjell på å lære effektivt på campus eller hjemme. 

Imidlertid er det annerledes å forberede seg til eksamen i den situasjonen vi er i nå, og det kan medføre andre problemstillinger som ikke er like fremtredende under normale omstendigheter. For eksempel kan en annerledes studiehverdag med mye digital undervisning medvirke til lavere motivasjon.

Vi anbefaler at du studerer på en mer aktiv måte hvor du produserer spesifikke leveranser, som også har vist seg å være effektive for innlæring. Dette kan være spesielt nyttig nå som det kan være mange forstyrrelser og lite studentkontakt. Her følger noen læringstips som kan bidra til å fungere optimalt, gi økt motivasjon og en bedre struktur i studiehverdagen:

  • Lag tankekart for å strukturere, se helhet og sammenhenger og integrere/organisere pensum/studiemateriale.
     
  • Quiz med spørsmål og svar fra hvert kapittel. Prøv å besvare spørsmålene og utdype med egne ord. Se deretter på svaret for korrekt svar. Kanskje kan en gruppe fra emnet møtes på Zoom eller Teams for å ha en faglig quiz? Da er dere sosiale og lærer samtidig.
     
  • Undervis for hverandre. Samarbeid med medstudenter for å dele opp delkapitler, kapitler eller temaer i pensum og lag undervisning for hverandre. Du lærer av å forberede deg, og din medstudent lærer av å høre på deg.
     
  • «Peer review». Gi skriftlige tilbakemeldinger på hverandres tekster. Det kan være feltrapporter, semesteroppgaver, øvelse til en tiltenkt hjemmeeksamen eller lignende. Gi tilbakemelding på elementer som fokus, form og formuleringer.