Hjem
Kunst og hage

Leprabasillens oppdager

Gerhard Armauer Hansen (1841-1912) er tidenes mest berømte norske lege. Hans oppdagelse av leprabasillen i 1873 var ikke bare et gjennombrudd i arbeidet med spedalskhet, det var også det første tilfellet hvor man påviste at en mikroorganisme kunne forårsake kronisk sykdom hos mennesker.

Jo Visdal: Gerhard Armauer Hansen, 1900.
Jo Visdal: Gerhard Armauer Hansen, 1900.
Foto/ill.:
Alf Edgar Andresen

Gerhard Armauer Hansen var lege ved Pleiestiftelsen og St. Jørgens hospital i Bergen fra 1868. Han var medlem av styret for Bergens Museum i mange år, og preses der fra 1894. I 1892 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, i 1901 fikk han kommandørkorset, og i 1909 ble han kommandør av 1. klasse. I 1909 var han ærespresident ved den internasjonale leprakongressen, som ble holdt i Bergen. Bysten av ham ble avduket i parken ved Bergens Museum i 1901, og der står den fremdeles.

Armauer Hansens hode og skuldre er avbildet i bronse, i naturlig størrelse. Dypt-sittende øyne og en lang bart gjør ham alvorlig og litt trist. Dette var en mann som så og opplevde mye – spedalskhet er en forferdelig sykdom. Visdal har sørget for å lette litt på inntrykket av melankoli ved å gi Armauer Hansen en rak, nobel holdning.

Jo Visdal (1861-1923) var en av de mest produktive billedhuggerne i sin samtid. Han fokuserte særlig på portrettbyster og –relieffer i en nøktern, realistisk stil. Særlig kjente er hans fremstillinger av Edvard Munch og Knud Knudsen. Han laget få skulpturer i større format, men helfigurstatuen av Carsten Anker ved Eidsvollsbygningen er verdt å nevne. Visdal sto bak portrettet av Haakon VII til de nye myntene i 1907.

Mer om kunstneren: http://snl.no/.nbl_biografi/Jo_Visdal/utdypning

Mer om den portretterte: http://snl.no/.nbl_biografi/Gerhard_Armauer_Hansen/utdypning

NORA SØRENSEN VAAGE