Hjem
Styre og ledelse

Preferansevalg. En kort veiledning.

Mange synes det er vanskelig å skjønne hva et preferansevalg går ut på. Her kommer en meget kort veiledning.

 

Korrekt utfylling av stemmeseddelen

 

Det er ikke anledning til å stemme blankt. Det vil si at dersom du vil stemme, du velge en kandidat under prioritet 1. Du kan også velge en kandidat under prioritet 2 og videre nedover, men du trenger ikke.

 

Det er heller ikke anledning til å føre opp samme person på flere prioriteter nedover seddelen. Gjør du det, vil bare den første oppføringen bli telt med; alle de senere vil bli strøket ved oppgjøret.

 

Endelig er det ikke anledning til å etterlate tomme prioriteter. Hvis du for eksempel stemmer på kandidat X under prioritet 1 og kandidat Y under prioritet 3, og lar prioritet 2 stå tom, vil kandidat Y bli flyttet opp til prioritet 2. Eventuelle kandidater på lavere prioriteter vil også bli flyttet opp på samme måte. Dette bygger på Det sentrale valgstyrets etablerte tolking av valgreglementet, og har vært fast praksis ved alle valg i en årrekke.

 

Nærmere om preferansevalg og valgoppgjør

 

To vanlige spørsmål:

 

Spørsmål: Hvis jeg velger å stemme på mer enn en kandidat, vil det svekke eller styrke stemmen jeg gir til min førstekandidat?

 

Svar: Nei, ingen av delene. Det kan imidlertid styrke din andrekandidat og eventuelt også tredje-, fjerde- osv.

 

Spørsmål: Hvor mye teller en andrestemme, en tredjestemme osv. egentlig?

 

Svar: Det varierer. Erfaringsmessig kan andrestemmer relativt ofte få betydning for valgresultatet. Tredjestemmer og lavere får normalt bare betydning i to typetilfeller, nemlig når det blir avgitt få stemmer eller når det er jevnt mellom kandidatene.

 

Oppgjøret

 

Universitetet har kjøpt inn et spesialdesignet dataprogram til å kjøre valgoppgjør. Dette finnes så langt bare hos Kollegiesekretariatet, som derfor vil kjøre oppgjøret.

 

Svært kort om hovedpunktene i preferansevalgsystemet

 

Kjernen i preferansevalgsystemet er at mest mulig av velgernes stemmer skal utnyttes. Det betyr i praksis at dersom din førstekandidat ikke blir valgt, kan din stemme bli overført til den kandidaten som står på andreplass eller lenger nede på din seddel.

 

Et eksempel

 

Her er et eksempel som er typisk for mange valg:

 

Vi tenker oss at det er seks kandidater, det skal velges 2 personer, og 62 velgere har avgitt stemme. Valgoppgjøret starter med at antallet gyldige stemmer deles på antall personer som skal velges, pluss 1, slik:

 

62

2+1   = 20,6666osv.

 

Deretter strykes alle desimaler fra og med den tredje – uten forhøying – og man legger til 0,01:

 

20,66 + 0,01= 20,67

 

 

Da blir valgtallet 20,67. Dette er det antallet stemmer en kandidat må ha for å bli valgt. Videre kan vi tenke oss at førstestemmene fordeler seg slik:

 

Kandidat A: 11 stemmer

Kandidat B:   8 stemmer

Kandidat C: 14 stemmer

Kandidat D:   7 stemmer

Kandidat E: 13 stemmer

Kandidat F:   9 stemmer

 

Ingen har dermed nådd valgtallet. Det som da skjer, er at den kandidaten som har færrest stemmer, blir strøket. Det er kandidat D. Så går man gjennom de sedlene der kandidat D er på førsteplass, og ser om det står noen på andreplass på de sedlene. Hvis vi tenker oss at kandidat D var ført opp alene på to sedler, betyr det at på fem sedler skal stemmen overføres, for eksempel slik:

 

Kandidat A: 11 + 1 stemmer    = 12 stemmer

Kandidat B:   8 + 0 stemmer    =   8 stemmer

Kandidat C: 14 + 1 stemmer    = 15 stemmer

Kandidat D: Strøket

Kandidat E: 13 + 2 stemmer    = 15 stemmer

Kandidat F:   9 + 1 stemmer    = 10 stemmer

 

Fortsatt har ingen nådd valgtallet. Derfor strykes den som nå har færrest stemmer, nemlig kandidat B. Deretter overføres hans eller hennes stemmer til andrekandidaten på de 8 sedlene, med to unntak: Hvis B er alene på seddelen, er det ingen å overføre til, og: Hvis andrekandidaten på noen av de 8 sedlene er kandidat D, må stemmen overføres til en eventuell tredjekandidat.

 

Etter å ha strøket kandidat B kan vi tenke oss at tabellen blir slik:

 

Kandidat A: 11 + 1 + 2 stemmer         = 14 stemmer

Kandidat B: Strøket

Kandidat C: 14 + 1 + 2 stemmer         = 17 stemmer

Kandidat D: Strøket

Kandidat E: 13 + 2 +0 stemmer           = 15 stemmer

Kandidat F:   9 +1 +4 stemmer            = 14 stemmer

 

Nå har to kandidater like mange stemmer, men bare en av dem kan strykes. Hvem det blir, avgjøres ved loddtrekning. Etter loddtrekningen (som gjøres av oppgjørsprogrammet) blir kandidat A strøket, og hans eller hennes stemmer blir overført til andrekandidaten, med samme unntak som beskrevet over. I tillegg har A fått overført i alt 3 stemmer fra kandidat B og D, og kan ikke beholde dem. De blir overført til tredjekandidaten, ev. til fjerdekandidaten dersom tredjekandidaten er strøket fra før.

 

Nå spisser det seg til, og vi kan tenke oss at på 4 av kandidat As 14 stemmer er det ingen flere kandidater å overføre stemmer til, mens 10 stemmer skal overføres til de tre gjenværende kandidatene, for eksempel slik:

 

Kandidat A: Strøket

Kandidat B: Strøket

Kandidat C: 14 + 1 + 2 + 3 stemmer   = 20 stemmer

Kandidat D: Strøket

Kandidat E: 13 + 2 + 0 + 4 stemmer   = 19 stemmer

Kandidat F:   9 + 1 + 4 + 3 stemmer   = 17 stemmer

 

Etter dette må kandidat F strykes, og kandidat C og E er valgt. Strengt tatt er det ikke nødvendig å fordele Fs stemmer videre, fordi det nå ikke er noen flere igjen å stryke. Gjør man det likevel, vil resultatet enten bli at en av dem oppnår valgtallet og den andre ikke, eller at begge to når valgtallet. Uansett vil begge bli valgt, fordi man ikke kan fortsette å stryke når det ikke er flere kandidater igjen enn tallet på de som skal velges.

 

Dette eksemplet viser ikke hva som skjer dersom en kandidat overstiger valgtallet og det fortsatt er konkurrerende kandidater igjen. Da skal kandidatens overskudd (alt som overstiger 20,67 stemmer i eksemplet her) overføres til de andre kandidatene. Reglene for dette er entydige, men nokså kompliserte, og demonstreres derfor ikke her. I praksis vil overskuddsfordeling normalt få betydning i to typetilfeller:

 

  • Når en kandidat kommer godt over valgtallet og dermed har et overskudd som er mer enn marginalt.

 

  • Når det er jevnt.

 

Imidlertid er det langt fra alltid det blir noe overskudd å fordele. Det er betydelig vanligere med slike strykninger som er beskrevet her.