Hjem

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

jubileum

Nordistikkens dag

Nordiskfaget i Bergen fyller 100 år i 2018. Fredag 19. oktober inviterer fagmiljøet til den årlege Hannaas-førelesinga og dertil smakebitar frå dei ulike nordiske fagdisiplinane.

Illustrasjon
NORDISKFAGET 100 ÅR: Bli med på nordistikkens dag ved UiB. Yngre og eldre fagfolk presenterer ulike delar av nordiskfaget, sett frå eit fortidig, notidig og framtidig perspektiv.
Foto:
Emil W. Breistein

I haust er nordiskfaget i Bergen 100 år. Det 100 år sidan Torleiv Hannaas vart utnemnd til professor i vestlandsk målgransking ved Bergens Museum. Fødselsdagen er 18. oktober av di Hannaas heldt førsteførelesinga si den 18. oktober i 1918. Frå då av var nordiskfaget eit forskings-og undervisningsfag på universitetsnivå. Nordiskfaget er i dag eit levande og sprudlande forskings- og undervisningsfag med ei mengd aktive, kreative og dyktige studentar og stipendiatar, og ein solid stab vitskapleg tilsette som forskar i og formidlar kunnskap om norsk språk og språka i grannelanda Sverige, Danmark, Færøyane og Island. Aldri har trongen for kunnskap nordisk språk vore større enn i dag i ei verd der mange små språk er truga. Nordisk språk er heilt grunnleggjande for kommunikasjon, refleksjon og identitet hjå oss i nordvest-Europa.

Velkomne til Nordistikkens dag, der dei ulike nordiske fagdisiplinane presenterer seg. Yngre og eldre fagfolk held korte presentasjonar der disiplinane vert sette i eit fortidig, notidig og framtidig perspektiv.

Program

09.15–09.30Opning ved Gunnstein Akselberg, leiar av arrangementskomitéen
1. HANNAAS-FØRELESINGA
09.30–10.15Islandsk og det andre språket
ved Ari Páll Kristinsson, Háskóli Íslands, Reykjavík
10.15–10.30Pause med kaffi/te og frukt
2. NORDISTIKKENS BYGGESTEINAR
10.30–10.50Nordisk språkvitenskap med ansvar for det lokale
ved Agnete Nesse (nordisk språk)
10.50–11.10Konungs skuggsjá: 750 år og fortsatt like frisk
ved Nina Stensaker (norrøn filologi)
11.10–11.30Litteraturforskning som nasjonalhistorie og vitenskap
ved Jørgen Sejersted (nordisk litteratur)
11.30–11.45Pause med kaffi/te og frukt
11.45–12.05Ikkje lenger framand. Norsk som andrespråk i Bergen, utvikling og eigenart
ved Ann-Kristin Helland Gujord (norsk som andrespråk)
12.05–12.25Fagdidaktikk som del av nordistikken
ved Endre Brunstad (nordisk fagdidaktikk)
12.25–12.45Vi vil lære norsk! Utenlandske studenter og ansatte ved UiB og sommerkursstudenter fra 25 land
ved Atle Kristiansen (norskkursa og sommarkurset)
12.45–13.00Pause med kaffi/te og frukt
13.00–13.20Språksamlingane – nasjonalt senter for språkleg dokumentasjon?
ved Johan Myking (Språksamlingane)
3. LITTERÆR FINALE
13.20–13.35Forfattar Erlend O. Nødtvedt les frå diktsamlinga Trollsuiten (2014), romanen Vestlandet (2017) og frå nye dikt

Meir om Hannaas-førelesinga

Islandsk og det andre språket
Ari Páll Kristinsson, Háskóli Íslands, Reykjavík

I foredraget spiller forskjellige språk, språkvarieter, og språkstiler, rollen som "det andre språket" i overskriften. Jeg retter blikket kort mot forholdet islandsk–norrønt, islandsk–islandsk tegnspråk, islandsk–dansk, islandsk–polsk mm., men det blir mest fokus på forholdet mellom islandsk og engelsk, på språkkontakt og disse språkenes domener i dagens samfunn, og den språkpolitiske og ideologiske diskursen kring dette forholdet. Jeg drøfter bl.a. engelsk påvirkning på islandsk ordforråd og morfosyntaks, ny forskning kring dette spørsmålet og islendingenes holdninger til engelsk og islandsk.

Meir om dei faglege presentasjonane

Nordisk språkvitenskap med ansvar for det lokale
Agnete Nesse (nordisk språk)

Torleif Hannaas sitt forskningsområde skulle først og fremst dreie seg om vestlandske dialekter og folkeminner. Det lokale har stått sterkt i nordisk språkvitenskap siden faget ble opprettet. Det kan likevel hevdes at fokuset har blitt dreiet fra å undersøke det lokale som en egen verdi, til å bruke lokale språkdata for å belyse mer overordnete problemstillinger, i vårt tilfelle innenfor lingvistikken. Mitt foredrag vil dreie seg om forskningen på bergensk i dette perspektivet, og jeg vil trekke frem noen sentrale arbeid fra 1865 og frem til i dag.

Konungs skuggsjá: 750 år og fortsatt like frisk
Nina Stensaker (norrøn filologi)

Konungs skuggsjá ble forfattet i Norge på 1250-tallet, trolig i Bergen. Verket er skrevet som en dialog mellom far og sønn, hvor sønnen søker kunnskap og visdom hos sin far, for å finne de rette, sedelige hovedveiene. Teksten er bevart i en rekke noe yngre håndskrifter, men det 750 år gamle hovedhåndskriftet skinner like klart mot oss i dag. I denne presentasjonen skal jeg følge arbeidet med Konungs skuggsjá her i Bergen, like fra Ludvig Holm-Olsen ble utnevnt som den første professoren i norrøn filologi i 1953 til de nyeste digitale studiene og formidlingene av verket.

Litteraturforskning som nasjonalhistorie og vitenskap
Jørgen Sejersted (nordisk litteratur)

Litteraturforskningen i nordiskfaget ved UiB har vokst fram i fruktbart samarbeid og konkurranse med nabodisiplinen allmenn litteraturvitenskap. Selv om nordistikken har en gjennomgående sterkere forpliktelse på litteraturhistoriske og nasjonalkulturelle forhold, har man rekruttert mange forskere fra litteraturvitenskapen, som på sin side villig har gravitert mot norskspråklige forfatterskap. Emblematisk for det ambivalente forholdet mellom disse disiplinene er forskerkollegaene Asbjørn Aarseth og Atle Kittang, men en rekke andre sentrale forskerprofiler har utviklet sine karrierer innenfor denne spenningen, som fremdeles er definerende for fagutviklingen i en periode preget av generasjons-skifter. Forelesningen vil konkludere optimistisk med at faget står sterkere enn noen gang og er godt rustet for å takle en framtid som sannsynligvis vil være preget av identitetspolitiske interesser.

Ikkje lenger framand. Norsk som andrespråk i Bergen, utvikling og eigenart
Ann-Kristin Helland Gujord (norsk som andrespråk)

Den første hovudfagsavhandlinga med andrespråkstematikk i Bergen vart levert ved Nordisk institutt i 1983. Seks år etter kom den første vitskaplege tilsettinga i studiefaget, som den gong heitte Norsk som framandspråk. I innlegget vil eg skissera utviklinga innanfor studiefaget som har funnen stad sidan tidleg på nittitalet. Eg vil visa korleis bergensmiljøet spela ei sentral rolle for oppbygginga av  fagfeltet nasjonalt, og korleis faget i dag står fram som mindre ‘framand’ enn det nok gjorde på nittitalet. I innlegget vil eg også freista å rissa opp eigenarten ved den bergenske andrespråksforskinga.

Fagdidaktikk som del av nordistikken
Endre Brunstad (nordisk fagdidaktikk)

I 1978 kom fagdidaktikken inn i nordiskfaget ved Universitetet i Bergen, både som obligatorisk emne og som integrert del av fagemne. Innlegget vil gå inn på bakgrunnen for dette tidlege forsøket på eit integrert norsklektorstudium, kvifor det sklei ut, og kva som var den faglege effekten. I den samanhengen vil innlegget gå inn på tilhøvet mellom disiplinfaget og profesjonsutdanninga, både i fortid og notid. Til slutt vil innlegget drøfte korleis og kvifor UiB skal kome på offensiven som norsklektorutdanningsinstitusjon, og kva rolle fagdidaktikken då skal spele.

Vi vil lære norsk! Utenlandske studenter og ansatte ved UiB og sommerkursstudenter fra 25 land
Atle Kristiansen (norskkursa og sommarkurset)

De første kursa for utenlandske studenter ble holdt på 1970-tallet. I høst er det over 650 utenlandske deltakere på norskkursa. Både målgruppe og kursinnhold har endret seg over tid, og stadig flere vil ha norskkurs. Trenger de å lære seg norsk, eller holder det med engelsk? Når er det godt nok? Skal vi bruke nynorsk eller bokmål? Skal lærerne snakke dialekt? Sommerkurs i "Norsk språk og kultur" ble arrangert første gang i 1964 for 12 britiske studenter. Hvordan har kurset utviklet seg gjennom 50 år? Hvem kommer hit, og hvorfor? Bør kurset fremdeles ha en plass ved instituttet vårt?

Språksamlingane – nasjonalt senter for språkleg dokumentasjon?
Johan Myking (Språksamlingane)

Ved Universitetet i Oslo vart det gjennom 1900-talet bygd opp store samlingar av stadnamn, målføre og leksikografisk materiale som universitetet i 2014 sa frå seg ansvaret for. I 2016 vart samlingane flytta til Bergen og etablerte som Språksamlingane ved Universitetbiblioteket. Norsk Ordbok, Bokmålsordboka og Nynorskordboka er ein del av samlingane. Dei to sistnemnde ordbøkene vert no reviderte i eit prosjekt ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske fag (LLE). Ordboks-appen som Universitetet i Bergen har utvikla, er det første viktige hovudresultatet av flyttinga. Samlingane skal utviklast til ein nasjonal forskingsressurs som òg skal vera til nytte for studentar. Aktiviteten er til no kommen opp i ti årsverk.