Hjem
Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Norwegian across the Americas

Prosjektet Norwegian across the Americas undersøker norsk språk over hele det amerikanske kontinentet – og hvordan det har utviklet seg over flere generasjoner.

Hultstrand
En familie av norsk herkomst, Nord-Dakota 1898.
Foto/ill.:
commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=11202804

Om prosjektet

De siste årene har det norske språket i Nord-Amerika fått mye oppmerksomhet. Dette språket, som snakkes av etterkommerne av norske emigranter på 1800- og 1900-tallet, er et arvespråk (heritage language). Arvespråk er språk som tilegnes og brukes i hjemmet, men som ikke er det dominante språket i det større, nasjonale språksamfunnet. Arvespråkstalere er ofte etterkommere etter migranter, og de representerer en ekstremt interessant form for tospråklighet: Arvespråket er deres førstespråk med tanke på tilegnelsesrekkefølge, men det er ikke deres dominante språk når de blir voksne. 

Forskningen på norsk i Nord-Amerika har gjort store framskritt, men noen viktige problemstillinger er lite undersøkt. Dette prosjektet tar tak i to av dem.

For det første vil prosjektet, som det første i sitt slag, dokumentere og analysere en ny varietet av norsk som arvespråk, nemlig norsk i Latin-Amerika. Mellom 1820 og 1950-tallet utvandret over 20 000 nordmenn til Latin-Amerika, og det finnes fortsatt talere som snakker norsk som arvespråk. Undersøkelser av dette språket vil bane vei for komparativ forskning på norsk arvespråk i ulike kontaktsituasjoner, siden det dominante språket i Latin-Amerika er spansk og ikke engelsk. Studier av dette slaget kan belyse effektene av språkkontakt og hjelpe oss å forstå om en språklig innovasjon er forårsaket av direkte innflytelse fra et annet språk, eller mer generelle endringsprosesser. Latin-Amerika-norske data vil samles inn gjennom intervjuer med talere av norsk herkomst i Argentina og Chile. 

For det andre vil prosjektet gå i dybden på hvordan norsk i Nord-Amerika har utviklet seg over tid ved å ta i bruk en unik ressurs, nemlig opptak av tidligere generasjoner av arvespråkstalere. Flere av disse opptakene, som ble gjort av lingvistene Einar Haugen, Didrik A. Seip og Ernst Selmer på 1930- og 1940-tallet, skal transkriberes og tagges morfologisk, slik at vi kan søke direkte etter ulike grammatiske fenomener. Slik kan vi forstå om innovasjoner i dagens Nord-Amerika-norsk i) allerede var til stede i forrige generasjon, ii) representerer en systematisk endring mellom generasjoner, eller iii) er et resultat av språkforvitring, dvs. tap av språklige ferdigheter gjennom livsløpet.

Forskningstemaer og ideer til PhD-/masteravhandlinger

Prosjektet undersøker grammatikken (morfosyntaksen) i norsk som arvespråk. Noen relevante forskningstemaer nevnes nedenfor. Disse temaene kan være gode utgangspunkter for PhD-avhandlinger (særlig de to førstnevnte temaene) eller masteravhandlinger, men andre grammatiske emner kan også være aktuelle. Kandidater som er interesserte i å skrive PhD- eller masteravhandling i tilknytning til prosjektet, bør lese den mer detaljerte prosjektbeskrivelsen, som også inneholder referanser. 

Syntaksen i komplekse nominalfraser 

Tidligere forskning har vist at talere av Nord-Amerika-norsk skiller seg fra talere av norsk i Norge når det gjelder komplekse nominalfraser. Dette gjelder grammatisk kjønn (et fint hus vs. en fin traktor), possessivkonstruksjoner (mitt hus vs. huset mitt) og bestemthetsmarkering, nærmere bestemt konstruksjoner med dobbelt bestemthet (det fine huset). Enkelte talere markerer ikke grammatisk kjønn konsekvent. Noen talere overforbruker prenominale possessorer (mitt hus),  noe som kan se ut som påvirkning som engelsk, men et enda vanligere mønster er at talerne bruker den "norske" konstruksjonen med postnominal possessor (huset mitt) i enda større grad enn talere i Norge. Vi vet lite om den historiske bakgrunnen for disse nye mønstrene i Nord-Amerika-norsk, men undersøkelser av talespråk fra tidligere generasjoner kan gi nye svar. 

Undersøkelser av nominalfraser i Latin-Amerika-norsk er interessante i seg selv og kan dessuten gi nye perspektiver på endringsprosessene i Nord-Amerika. Dette kommer av at spansk er annerledes enn engelsk på viktige punkter. Spansk har grammatisk kjønn, i motsetning til engelsk. Dermed er det interessant å se om genusmarkeringen er mer stabil i Latin-Amerika enn i Nord-Amerika. Videre har spansk, i visse sammenhenger, postnominale possessorer, i motsetning til engelsk (un amigo mío 'en venn min'). Vi vet ikke hva slags effekter dette har på på bruken av possessivkonstruksjoner i Latin-Amerika-norsk. Spansk har også postnominale adjektiver (una camisa verde 'ei skjorte grønn'), i motsetning til både engelsk og norsk, og dessuten differensiert objektmarkering, hvor animate objekter markeres med preposisjonen a. Vi vet ikke hva slags utslag dette gir i Latin-Amerika-norsk. 

Verbplassering

I norsken som snakkes i Norge, står det finitte verbet på plass nummer to i fortellende hovedsetninger; denne regelen kalles V2. Ett, og bare ett, ledd står foran det finitte verbet: Jeg leste boka i går og I går leste jeg boka er akseptable setninger, men ikke *I går jeg leste boka. 

I Nord-Amerika-norsk er V2-regelen generelt stabil, men noen talere produserer setninger med V2-brudd (I går jeg leste boka). Det er mulig å analysere dette som påvirkning fra engelsk (Yesterday I read the book), men det er ikke klart hvor direkte påvirkningen i så fall er. Tidligere forskning har pekt på at V2-brudd hos talere av Nord-Amerika-norsk ser ut til å korrelere med en annen egenskap som også er typisk for engelsk, nemlig en lav andel av setninger hvor et annet ledd enn subjektet står først. Det har vært argumentert for påvirkningen fra engelsk på V2-regelen er indirekte og går via en lav andel ikke-subjekter på førsteplass. I denne sammenhengen er det svært interessant å undersøke Latin-Amerika-norsk. Spansk skiller seg nemlig fra engelsk ved at det er ganske vanlig å ha ikke-subjekter på førsteplass. Dette gir grunnlag for en hypotese om at V2-egenskapen vil være mer stabil i Latin-Amerika-norsk enn i Nord-Amerika-norsk. 

Syntaksen i predikativkonstruksjoner

I norsken som snakkes i Norge, brukes ingen ubestemt artikkel i predikativkonstruksjoner som Hun er lærer. I engelsk, derimot, brukes den ubestemte artikkelen: She is a teacher. Tidligere forskning viser en viss bruk av ubestemt artikkel også hos dagens talere av Nord-Amerika-norsk: Hun er en lærer. Vi vet lite om hvor gammel denne bruken av ubestemt artikkel i Nord-Amerika-norsk er. Videre vet vi lite om bakgrunnen for at den har oppstått. Det kan se ut som påvirkning (transfer) fra engelsk, noe som også har vært foreslått, men i prinsippet kan man også tenke seg at det er en uavhengig utvikling som ikke alene skyldes kontakten med engelsk.  

Ved å analysere opptak av tidligere generasjoner av arvespråkstalere i Nord-Amerika kan vi få ny innsikt i hvordan bruken av ubestemt artikkel i Nord-Amerika-norsk har utviklet seg over tid. Ved å undersøke bruken av ubestemt artikkel i Latin-Amerika-norsk kan vi få nye innsikter i bakgrunnen for endring og effekten av språkkontakt mer generelt. Spansk likner norsk på den måten at den ubestemte artikkelen ikke brukes i predikativkonstruksjoner: Es maestra '(Hun) er lærer'. Hvis det viser seg at talere av Latin-Amerika-norsk ikke bruker ubestemt artikkel, kan dette sees som ytterligere støtte til forslaget om at utviklingen i Nord-Amerika-norsk skyldes transfer. Hvis det viser seg at talere av Latin-Amerika-norsk likevel bruker ubestemt artikkel, kan være et tegn på at utviklingen i Nord-Amerika-norsk er uavhengig, og ikke (kun) forårsaket av påvirking fra engelsk. 

Deltakere og samarbeidspartnere

Prosjektets kjernegruppe består av Kari Kinn (Universitetet i Bergen), Silvina Montrul (University of Illinois) og Janne Bondi Johannessen (Universitetet i Oslo). I tillegg deltar Ida Larsson (Universitetet i Oslo), Arnstein Hjelde (Høgskolen i Østfold), Véronica Pájaro (Universitetet i Sørøst-Norge), Jan Heegård Petersen (Københavns Universitet) og Mike Putnam (Penn State University). Prosjektet eies av Universitetet i Bergen, med Universitetet i Oslo som samarbeidspartner; prosjektets data transkriberes og legges inn i korpus av Tekstlaboratoriet ved Universitetet i Oslo. 

Korpus og relaterte ressurser

Dataene som samles og transkriberes i forbindelse med prosjektet, skal gjøres tilgjengelig for videre forskning som en del av korpuset Corpus of American Nordic Speech (CANS). En viktig relatert ressurs er den norske delen av korpuset Language Infrastructure made Accessible (LIA), som inneholder gamle dialektopptak fra hele Norge. LIA-korpuset inneholder talemålsdata fra talere født så tidlig som 1860/1870-tallet, og det kan derfor gi et innblikk i talespråket i Norge slik det var i tiden rundt de største emigrasjonsbølgene. En annen viktig ressurs er Nordisk dialektkorpus (NDC).