Sluttseminar - Anna-Marie Kjøde Olsen (norsk som andrespråk)

Sammendrag

 

Avhandlingen undersøker tidlig utvikling av muntlig ordkunnskap i norsk som andrespråk hos voksne deltakere med begrenset skolebakgrunn. Voksne innlærere med begrenset utdanningsbakgrunn er  underrepresentert i andrespråksforskningen (f.eks Plonsky, 2023). Samtidig tyder eksisterende forskning på at disse innlærerne generelt har saktere progresjon og oppnår et lavere ferdighetsnivå på L2 (f.eks Gujord, 2022). En lignende tendens ser ut til å gjelde størrelsen påord forrådet (Deygers & Vanbuel, 2021; Ingves, 2024). Forståelsen av utvikling av ordkunnskap over tid er begrenset (Schmitt, 2019), og kunnskapsgrunnlaget er for en stor del begrenset til den reseptive form-betydningskoblingen, skriftlig modalitet og studier av engelsk. Det er derfor behov for empiri om utvikling av flere aspekter ved ordkunnskapen over tid, på tvers av modalitet, innlærergrupper og andrespråk.

For å bidra til å fylle gapet gjøres tre delstudier med tre målepunkter hver over 5-6 måneder og oppstart 2-3 måneder inn i opplæringen. En utforskende kvantitativ studie (n=8) og en kasusstudie (n=1) er basert på Schmitts (1998) intervjumetode og Nations (2001) ordkunnskapstaksonomi. Disse utforsker utviklingen av og sammenhengen mellom kunnskap om form-betydningslenken, skriftlig form, ordklasse og i kasusstudien også assosiasjoner og grammatisk bruk hos arabisktalende voksne. En tredje utforskende kvantitativ studie (n=34) har data fra en vokabulartest med bildenavngiving og bildeutpeiking og spør hvordan reseptiv og produktiv ordkunnskap utvikles over tid og samtidig i en  gruppe innlærere med varierende utdanningsbakgrunn.

Resultatene viser ulik grad av endring i ordkunnskapen; studie 1 viser marginal framgang med stor individuell variasjon, studie 2 peker på ferdighetsnivå og L1-bakgrunn som faktorer sammen med utdanningsnivå, mens studie 3 viser tydelig utvikling på gruppenivå, variasjon på individnivå og et tett samspill mellom ordkunskapstypene.

Å forske på tidlig språktilegnelse hos grupper med varierende litterasitet og testerfaring, fluktbakgrunn og uten felles språk gir et annet utgangspunkt. Verktøyene og framgangsmåtene er derfor blitt tilpasset, og metodiske vurderinger rundt dette diskuteres.

Avhandlingen bidrar til en nødvendig utvidelse av det empiriske kunnskapsgrunnlaget for utviklinga av ordkunnskap longitudinelt hos en ny gruppe innlærere, et nytt L2 og med bruk av tilpassede muntlige metoder.