Hjem

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Minneord

Roald Skarsten til minne

Roald Skarsten døde 22. august 2012 etter langvarig sykdom. Han ble 69 år gammel.

Skarsten var utdannet som teolog ved Universitetet i Oslo. Han søkte og fikk et årsvikariat i kristendomskunnskap ved Universitetet i Bergen i 1973, og innledet deretter en filologisk løpebane ved NAVFs EDB-senter for humanistisk forskning. Et spor han satte der, var som initiativtaker og pådriver for å få oversatt en fransk lærebok i statistikk. (Charles Muller: Innføring i metoder for lingvistisk statistikk, Universitetsforlaget 1980.) I et senere vikariat ved Institutt for kristendomskunnskap var han sentral i arbeidet med å utvikle datamaskinelle verktøy for å studere arbeidene til Philo av Alexandria. Arbeidet ble ledet av instituttets styrer, Peder Borgen. Det foreligger en rekke arbeider fra Skarsten og Borgen om emnet; mest kjent er en omfattende konkordans.

Selv om fantes skepsis til datamaskiner ved fakultetet, vokste interessen, og dermed brukerproblemene, og fakultetet opprettet en EDB-seksjon. Skarsten fikk tilbud om å lede denne, som konsulent, i 1979. Han ga en rekke kurs, og var trolig den første som gjorde videoopptak av sin egen undervisning, slik at nybegynnere kunne se videokurset i tekstbehandling på egen hånd.

Hans interesse for tekstenes innhold var langt større enn tekstenes datamaskinell eksistens. Han kombinerte konsulentvirksomhet og undervisning med egen forskning, og ble dr philos. i 1988 på avhandlingen Forfatterproblemet ved De aeternitate mundi i Corpus Philonicum.

Dette førte til en brå overgang fra førstekonsulent til førsteamanuensis i 1988. Da var han allerede i gang med å utvikle fagområdet humanistisk informatikk, først i form av kurs til lærere, så trinn for trinn med delfag, grunnfag og påbyggingsfag til mellomfagsnivå. Hans bærende ideer var at datateknologier kan sees på som konkretiseringer av arbeider innen filosofi og matematikk – med middelalderens forundring over null-tallets egenskaper og Leibniz’ publikasjon av det digitale tallsystemet i 1703 som klare eksempler. Samtidig virker disse teknologiene tilbake på vår kultur, minst like mye som boktrykkerkunsten, dampmaskinen, telefonen og radiokommunikasjon er med på å forme vår kultur. Skarsten fikk opprykk til professor i 1989.

Virksomhetsområdet har nå forandret navn til Digital kultur, og gir undervisning på alle plan, inkl. veiledning i felles doktorgrad ved Universitetet i Bergen og Technische Universität Dresden. Mange nye folk er kommet til, og de som var med på et tidlig trinn, vil minnes Skarsten som grunnlegger, entreprenør og faglig drivkraft.

Skarsten så med bekymring på at mange studenter skrev dårlige akademiske tekster, og viste svake analytiske evner overfor originaltekster. Dette gjorde ham til et naturlig medlem i gruppen som utviklet førstesemesteremnet Akademisk skriving. Han satte også preg på oppstarten, ved selv å gå inn i den første lærergruppen i emnet. I 2006 fikk HF-fakultetet og Akademisk skriving NOKUTs pris for ”fremragende arbeid med utdanningskvalitet i norsk høyere utdanning”.

En dyktig forsker, en engasjert underviser, en løsningsorientert entreprenør og en pålitelig medarbeider og venn er gått bort. Roald Skarsten var samtidig mangfoldig og helstøpt.



For Faggruppen for Digital kultur

Kolbjørn Slethei