Hjem

Alger gir revolusjonerende smertelindring

Nye oppdagelser rundt gener fra alger gir effektiv smertelindring for pasienter. Selskapet springer ut fra miljøer tilknyttet Universitetet i Bergen.

Prosjektet springer ut fra forskning innen marinbiologi og mikrobiologi ved Institutt for biovitenskap. Gjennombruddet kom da det ble klart at et produkt fra algetoksiner kan brukes til å erstatte dagens bedøvelsesmidler innen medisin.

Tradisjonelt brukes smertestillende midler ved anestesi. Disse er beslektet med morfin og tilhører opiatgruppen. Avhengig av dosering kan de hemme eller fjerne smertefølelsen.

Dag Finne er styreleder i Neosynthetica, og forteller at utfordringen er å lage en produksjonsmetode som gjør at produktet kan produseres industrielt. Lykkes dette, er markedet i praksis globalt.

Dag Finne

Dag Finne
 

Hva driver selskapet ditt med?

- Vi utvikler en metode for syntetisk produksjon av neosaxitoxin. Dette er en ny type lokalbedøvelsesmiddel, som har en usedvanlig langvarig virkning (2-4 dager) og samtidig er den mye tryggere enn eksisterende lokalbedøvelsesmidler. Ulempen med neosaxitoxin er at det ikke finnes en produksjonsmetode som lar seg skalere til et industrielt nivå. Målsettingen er å utvikle en produksjonsmetode, som skal kunne dekke behovet for neosaxitoxin på verdensbasis.

Hvordan oppstod ideen om å starte selskapet?

- Ralf Kellman klarte å knekke koden for å produsere neosaxitoxin i stor skala. Gjennombruddet kom med gener fra alger tilført ecolibakterier. Ralf har jobbet med algetoksiner og neosaxitoksin i 20 år. På laboratoriet til Universitetet i Bergen og Helse Bergen produserer Kellman en naturlig gift som flere land har prøvd uten hell å produsere i stor skala.

Ralf Kellman

Ralf Kellman

På hvilken måte bidro miljøet ved MatNat til at selskapet ble realisert?

- Det har vært et langt og godt samarbeid med fakultetet. Bergen Teknologioverføring (BTO) har i lag med Ralf deltatt i dialogen med ledelsen på instituttet.

Det viktig å forankre prosjektet i ledelsen ved instituttet.

Dag Finne

Det har vært et særdeles godt samarbeid, og dette resulterte i at prosjektet i 2015 fikk 6,5 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådets BIOTEK program. Det er viktig å nevne at Ralf har to arbeidsgivere.

Prosjektet er derfor forankret både på MatNat og på Helse Bergen ved Hormonlaboratoriet. Dialogen har vært god og det er enighet om rettigheter og vederlagsfordeling.

Hva skal til for å omdanne en forretningside til et kommersielt selskap?

- BTO vurderte teknologi, marked og muligheter beskyttelse av innovasjonen i forkant av selskapsetableringen. Markedet er enormt og industrien er interesserte i en erstatter for opioder. Vi undersøkte patentlandskapet og fant at vi kunne patentbeskytte produksjonsmetoden. Det var helt avgjørende for selskapsetableringen at vi kunne patentbeskytte vår produksjonsmetode.

Teknologien og produksjon i stor skala var usikker. Vi ønsket å optimalisere produksjon søkte derfor BIOTEK. Dette har vært avgjørende for etableringen sammen med det gode samarbeidet med MatNat om å frikjøpe Ralf til å nå felles mål. Fra BTO sin side har et team stått bak og støttet opp om realiseringen av innovasjonen.

Juridiske tjenester for å få på plass avtaler, patentsøknad, finansiering, forhandlinger med industri og dialog med ledelsen ved UiB og Helse Bergen. Sammen har UiB og BTO vi et godt og meget sterkt team i Bergen.

Vi må også nevne at prosjektet er et samarbeid med The University of New South Wales (UNSW) og partner Mark van Asten fra Diagnostic Technology. De bidrar med kompletterende patent som styrker selskapets samlede rettigheter og er derfor medeiere i selskapet.

Hvordan kan UiB bli bedre på innovasjon?

- Her vil jeg starte med å vise til dekan Helge Dahle sitt blogginnlegg "Skap kultur for innovasjon og entreprenørskap". Vi ser at miljøer som har en kultur der både studenter og ansatte blir stimulert til nytenking, og gjerne på tvers av ulike fag, kan få til spennende nytenking og innovasjoner.

Forskningsrådet og EU får flere programmer som støtter opp om slik forskning.

Selvsagt kan anerkjennelse fra ledelsen bety svært mye når man viser hvordan noen i kollegiet lykkes. Forhåpentligvis kan denne omtalen også oppmuntre andre til å gå videre med sine spennende hypoteser eller forskningsresultater.

Dag Finne

UiB har også gitt BTO i oppdrag å stimulere studenter til å innovere. Forskningsrådet har etablert eget program, StudENT, for studenter og det kan gi inntil en million kroner til å utvikle idéen. Hele fire stipender gikk til studentidéer i Bergen i 2017.

Hva er ditt beste tips til MatNatere som ønsker å starte egen virksomhet?

- Ta kontakt med BTO. Kom ned å ta en kikk på det som skjer i våre lokaler. Her er det 100 selskaper som er tilknyttet vår inkubatorordning fordelt på Marineholmen og Media City Bergen.

Benytt gjerne muligheten til å slå av en prat med noen av gründerne. Be om å få møte en forretningsutvikler på BTO og spør og grav eller be om en liten orientering. BTO møter gjerne grupper ved MatNat som vil ha mer informasjon.

samuel-zeller-483391-unsplash.jpg

Photo by Samuel Zeller on Unsplash
Foto:
Samuel Zeller