Hjem
Marineholmen 6

Det livgivende vannet

Fra dypet i Byfjorden hentes det 20 000 liter sjøvann i minuttet. Vannet er avgjørende for den marine klyngen på Marineholmen.

Hovedinnhold

Det suser i slanger. Fra reolene høres lyden av sirkulerende vann. Stablet i tre høyder står store kar i reoler.

Her ved Lakselussenteret (SLRC) på Marineholmen svømmer det største hindret for vekst i havbruksnæringen: Den lille lakselusa.

Lakselus
Foto/ill.:
Eivind Senneset

Her brukes lus som labdyr på linje med rotter og mus i andre forskningslaboratorier.

Å ha en trygg, stabil tilførsel av vann med riktig saltinnhold og temperatur er helt avgjørende for oss.

professor Frank Nilsen

Frank Nilsen leder Norges eneste senter som driver grunnforskning på lakselus.

Lakselussenteret
Foto/ill.:
Eivind Senneset

Senteret arbeider med å utvikle nye metoder for lakselusbekjempelse og bidrar til å utvikle nye verktøy for å få kontroll over sykdomssituasjonen i havbruk.

Fiskekar
Foto/ill.:
Eivind Senneset

De forsøker å besvare krevende spørsmål: Hvordan blir lakselusa motstandsdyktig mot preparater? Lar det seg gjøre å utvikle en vaksine som kan forhindre lakselusa i å feste seg til laksen og snylte på den i et slikt omfang at fisken svekkes eller dør?

Senteret er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Universitetet for miljø og biovitenskap og flere industripartnere.

Felles vannressurs

Stabil tilgang på riktig type vann er en av de fremste styrkene til Marineholmen. Såkalte våtlaber er en veldig viktig faktor som gir kontroll på omgivelsene i forskningsprosjekter.

Med dagens inntaksrør og vannbehandlingssystemer kan vi levere langt mer enn behovet i overskuelig framtid.

Reidar Handegård, ILAB

Vanninntak
Foto/ill.:
Asbjørn Leirvåg

-Den marine klyngen på Marineholmen har mest behov for saltvann. Med dagens inntaksrør og vannbehandlingssystemer kan vi levere langt mer enn behovet i overskuelig framtid. I tillegg har vi fullverdig reserveforsyning gjennom sjøvannforsyningen fra Marine Ocean Energy. Også dette har økt vannkapasiteten til Marineholmen forskningspark, sier Reidar Handegård.

Han er daglig leder ved Industrilaboratoriet (ILAB), som tilrettelegger for akvakulturforskning i både privat og offentlig regi. I samarbeid med Universitetet i Bergen drifter de 26 akvalaboratorier med mer enn 120 forskjellige vannkvaliteter.

ILAB har kompetanse både innen fiskefysiologi, fiskehelse, vekst og teknisk drift av landbasert akvakulturanlegg.

Flere funksjoner

Over flere år er det investert mye i nettverket av rør, pumper, tanker og vannbehandling. Det er lagt et eget rør til Bergen kommunes vannmagasin i Svartediket, men selve vannbehandlingen gjøres i kjelleren på Marineholmen. Dermed kan vannkvaliteten tilpasses forskningsbehovene.

I tillegg er det bygget resirkuleringssystemer (RAS) slik at ferskvannskapasiteten blir enda bedre utnyttet.

RAS
Foto/ill.:
Asbjørn Leirvåg

Sjøvannsanleggene ble bygget ut i 2017, og brukes til mer enn marin forskning.

– Vi gikk fra ett inntak på over 100 meters dyp i Byfjorden til to gigantiske inntak med 120 cm åpning på samme dyp. Vannet fordeles så til forskjellige formål, sier Handegård.

Vi garanterer brukerne stabil drift 24 timer i døgnet året rundt og vi har gode beredskapsplaner for å unngå å bli satt ut av spill

Reidar Handegård, ILAB

I en betongbygning på kaien under Puddefjordsbroen står Dokken kjølesentral. Den tidligere pumpestasjonen er byttet ut med et toppmoderne anlegg. Kvaliteten på komponentene oppfyller de strengeste industrikravene til renhet.

DKS
Foto/ill.:
Asbjørn Leirvåg

Rundt 20 000 liter vann i minuttet strømmer nå gjennom ledningen i Damsgårdsundet. Når ledningen blir fullt utbygget får den en kapasitet på 78 000 liter vann. En god del av vannet brukes til fiskeforsøk på Marineholmen, andre deler går til å kjøle ned store bygg.

Medieklyngen i Media City Bergen og Jussbygget på Dragefjellet er allerede tilkoplet, snart venter andre bygg på Nygårdshøyden. Allerede gir ledningen nok energi over 50 prosent av UiBs bygningsmasse på Nygårdshøyden.

På sikt er det også komme planer om å utnytte det varme returvannet. Enten til fiskeforsøk eller energiformål i samarbeid med BKK eller Marineholmen forskningspark.

– Det tar over 10 år å utvikle og sørge for stabilitet på slike løsninger. Mange parameter må trimmes og justeres for å få dette optimalt. I tillegg må vi garantere brukerne stabil drift 24 timer i døgnet året rundt. Det har vi klart, og vi har gode beredskapsplaner for å unngå å bli satt ut av spill, mener Handegård.

Viktig forskning

Frank Nilsen og kollegene ved Lakselussenteret nyter godt av den forutsigbare vannforsyningen. Det samme gjør fiskehelsestudentene og sivilingeniørstudentene i havbruk og sjømat.

Oppsiden er stor om vi lykkes

Professor Frank Nilsen

Over 150 fiskekar er tilknyttet vannressursene. Disse kan brukes til å screene vaksiner og andre legemidler.

Frank Nilsen
Foto/ill.:
Eivind Senneset

Grunnforskningen har ført til over 80 artikler i vitenskapelige tidsskrifter, syv patenter og nye diagnoseverktøy fra lakselussenteret.

– Målet er å utvikle en vaksine. Den vil erstatte hyppige og tøffe behandlinger for å fjerne lusa som fester seg på fisken. Oppsiden er stor om vi lykkes, men det er vanskelig å utvikle en vaksine mot parasitter generelt og enda vanskeligere med ytre parasitter som lakselus, sier Nilsen.

Fiskeriministeren besøker Lakselussenteret

Produsent:
Asbjørn Leirvåg