Hjem
Matematisk institutt
Minneord

Minneord Helge Tverberg

Med Helge Tverbergs bortgang er en institusjon ved Matematisk institutt gått bort.

Helge Tverberg
Foto/ill.:
Linn Helmich Pedersen

Hovedinnhold

Med Helge Tverbergs bortgang er en institusjon ved Matematisk institutt gått bort. Han hadde sitt virke ved vårt institutt i over 60 år. Tverberg vokste opp på Møhlenpris og gjorde seg tidlig bemerket da han vant Kronprinsens premie i den årlige norske matematikkonkurransen for gymnasiaster. Han studerte så matematikk i Bergen der han tok hovedfag i 1958 og ble kort etter tilsatt som universitetslektor. I 1965 ble han dosent og i 1971 utnevnt til professor i ren matematikk. Han var også medlem av det Norske Vitenskapsakademi. 

Tverberg var en alltid vennlig og hensynsfull kollega. Han hadde en fantastisk hukommelse for både folk, historier og matematiske resultater. Vi satte spesielt pris på hans gode anekdoter og vitser men også for de utallige matematiske problemene som han villig delte med alle kollegene. Der var knapt noen som det var så lett å få engasjert i en matematisk samtale som Helge. Ingen redsel for at noen kunne ta et problem fra ham eller jobbe videre med det i smug. Til dette trengte han de mange små lappene som han hadde i brystlommen. Ørsmå papirstrimler kan romme gigantiske matematiske verdensproblemer, bare noen er villig til å følge med. Jo mindre lappene var jo større var det matematiske problem de rommet. 

Han var også bredt orientert i matematikken. Som ung hadde han gjort seg forsettet å lese alle bøkene i det daværende instituttbiblioteket. I tiden før internett, og også etter, var han derfor ofte brukt som et orakel som vi andre kunne gå og spørre. 

Hans vitenskapelig innsats ligger innen kombinatorikk og konveks geometri, der han har et betydelig internasjonalt navn. Hans fremste resultat er det såkalte Tverbergs teorem som han oppdaget i 1964. På den tiden lette man etter en generalisering av et resultat for konfigurasjoner av punktmengder i planet, kalt Radons teorem, til høyere-dimensjonale rom. Tverberg var på besøk hos kollegaer i Manchester, og hadde viet mye tankearbeide til dette. En morgen våknet han grytidlig i et bitende kaldt hotellrom og manglet en shilling til å putte på varmeovnen. Han sto like godt opp og satte seg igjen til å arbeide med problemet da løsningen demret for ham. 

Teoremet regnes i dag som et av de fundamentale i den konvekse geometrien. For åtte-ti år siden ble det i Bergen arrangert en større internasjonal konferanse i diskret matematikk. Hovedgjest var Gunther Ziegler, leder i den tyske matematiske forening, som holdt en stor oversiktsforelesning om Tverbergs teorem og den forskningsaktivitet det hadde generert og fremdeles genererer. 

Tverberg likte også å trenge igjennom og forenkle allerede kjente resultater. Spesielt kan vi nevne et resultat innen grafteori som allerede var vist av Ron Graham og Henry O. Pollak. Tverberg klart å gi et usedvanlig kort og enkelt. Beviset har en slik skjønnhet at det ble tatt med i “Proofs from THE BOOK”, en samling av verdens vakreste matematiske bevis inspirert av Paul Erdøs ide om at Vårherre har en slik bok liggende der all matematikk med de peneste bevisene var samlet. 

Som foreleser var han original. Han foreleste i alle fall ikke pensums- boken. Han hadde gjerne funnet på en egen tilgang til resultatet og brukte alternative kilder. Egne vrier og uvante innganger til stoffet var gjerne i fokus. Pensumsbøkene kunne studentene jo lese selv. Det trengte de ingen professor til var nå hans mening.

Hans interesser strakt seg over så mangt også utover matematikken. Han må ha vært en av de mest trofast og ivrige lesere av Bergens Tidende. Inntil 2005  hadde han også der en spalte med matematikknøtter. Han delte sin kones interesse for antikviteter og gikk gjerne på loppemarkeder. Var det et sted man kunne treffe på ham utenfor arbeidet var det gjerne der. En livslang interesse var også jazzmusikk. 

Etter at han ble pensjonist i 2005 kom han fremdeles jevnlig og arbeidet i sitt emerituskontor. Således hadde han i 60år sitt virke ved instituttet. De siste gangene han kom på instituttet viste han kollegene barndomshjemmet sitt i Olav Ryes vei som man kunne se fra instituttets lunsjrom tvers over Nygårdsparken. Slik hadde ringen sluttet seg. 

De siste få årene kunne han ikke lenger komme, og vi var mange som savnet å ikke ha ham der. Med hans bortgang er en æra ved instituttet over. Våre tanker går nå til hans kone Sonja og deres fire barn med familier. Vi lyser fred over Helge Tverbergs minne.

Kollegaene ved Matematisk institutt