Hjem
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Verdens havdag

Vi er avhengige av havet

Skal vi mette verdens befolkning i fremtiden må vi se til havet. Vi har snakket med to studenter som straks er ferdig utdannede sivilingeniører i havbruk og sjømat.

Hav, illustrasjonsbilde
HAV OG MAT: Både Tilde og Harald mener havet vil bli en viktigere ressurs for å mette verdens befolkning på en mer bærekrafatig måte.
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

Tilde Haugen

Hvorfor valgte du Havbruk og sjømat? 

– Jeg valgte dette studiet fordi jeg alltid har vært fascinert av havet, og fordi jeg tror og mener at havet kommer til å bli enda viktigere for verdens matproduksjon i fremtiden. Det finnes så mange muligheter! Vi er allerede godt i gang innenfor oppdrett av laksefisk og noen andre arter i Norge, men allerede her finnes det et enormt forbedringspotensiale med tanke på på miljø og fiskevelferd. 

Tilde Haugen

Tilde Haugen.

Foto/ill.:
Privat

Hva vil du gjøre etter studiene? 

– Jeg håper å lande en kjekk og interessant jobb innenfor havbruksnæringen, hvor jeg blant annet ønsker å bidra til en mer miljøvennlig oppdrettsindustri. 

Hva burde flere vite om havet? 

– Mer enn 70 prosent av jordkloden er dekket av hav, men likevel kommer bare 2 prosent av verdens matproduksjon fra havet. Samtidig som mer enn én milliard mennesker i dag er underernærte, fortsetter verdens befolkning  å øke.  

– Ifølge Bellona vil verdens matbehov øke med 70% de neste 40 årene. Det meste av maten vi høster fra havet i dag stammer fra høye trofiske nivå i næringskjeden. Ved for eksempel å produsere mer organismer fra lavere nivå i næringskjeden, forske på potensialet til mindre utnyttede marine fiskebestander, samt å fôre oppdrettsfisk med ressurser fra lavere trofiske nivåer finnes det enorme muligheter til å produsere sunn og næringsrik mat på en bærekraftig måte.

 

Tara Kleppa Øvrebø ved oppdrettsanlegg

Tarald Kleppa Øvrebø.

Foto/ill.:
Privat

Tarald Kleppa Øvrebø

– Jeg har en bachelor i Geofysikk fra UiB og har jobbet som intern noen år i et lite leteselskap (Skagen44) i Stavanger. Da nedgangen i oljenæringen slo til, valgte jeg å starte på det nyetablerte siv.ing studiet i Havbruk og Sjømat (UiB) høsten 2016 og leverte masteroppgaven nå i mai.  

Hvorfor valgte du Havbruk og sjømat? 

– Fordi det er en spennende næring med et enormt potensial. Norge som sjømatnasjon har fått et solid fotfeste og sjømat er en viktig eksport-artikkel for Norge. Samtidig er denne utviklingen kun i startfasen, jeg tror vi vil se en oppblomstring innen teknologi og innovasjon som ytterligere vil gjøre Norge til en av de ledende akvakultur-nasjonene i verden, hvor bærekraft blir et viktig stikkord.  

Hva er dine planer etter studiene? 

– Jeg og en studiekamerat har startet et selskap, ShrimpVision som produserer bærekraftige scampi (kongereker) ved bruk av teknologi (recirculating aquaculture systems, RAS) vi kjenner fra lakseindustrien. Til høsten skal vi kjøre utsett nummer to for å høste mer lærdom og kunnskap om rekene før vi skal bygge et kommersielt anlegg.  

– I masteroppgaven min skrev jeg om lukkede anlegg i sjøen, som skal redusere lakselus og forbedre velferden til laksen, disse systemene har visst veldig gode resultater og er nok noe jeg kommer til å jobbe videre med parallelt med scampi prosjektet fra høsten av.  

Hva burde flere folk vite om havet?  

– Havet besitter en enorm mengde akvatiske-proteiner som vi mennesker vil være avhengige av i tiden som kommer. Norge som oppdretts-nasjon er det landet i verden som produserer mest Atlantisk laks i (1.25 millioner tonn i 2019), men det finnes mer enn bare laks! Steinbit, torsk, røye, kveite og tang er områder hvor man ser stort potensiale for utvikling av en bærekraftig akvakultur produksjon i Norge.