Hjem
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Adele Mennerat får Fægriprisen:

– Vi har vitenskap som et kjempevåpen

Uten vitenskap og evne til å formidle funn står vi svakt i møtet med korona og andre utfordringer, mener førsteamanuensis Adele Mennerat ved Institutt for biovitenskap (BIO). Nå er hun tildelt Fægriprisen 2020 for en populærvitenskapelig artikkel om evolusjon.

Adele Mennerat
Foto/ill.:
Privat

Mennerats artikkel om evolusjon forteller at den kanskje største evolusjonære kraften kan spores til menneskets aktiviteter. Noen arter er flinke til å tilpasse seg raske miljøendringer, mens andre blir utryddet. 

– Gratulerer med vinnerartikkelen!

– Takk!

– Hva var ideen bak?

– Idéen var å bidra til en nummer av Naturen med tema evolusjon, i forbindelse med de nye utstillingene på unversitetsmuseet. I denne sammenhengen ville jeg skrive om hvordan vi mennesker forårsaker evolusjon hos andre arter.

– Evolusjon er for mange et spennende, men krevende fagområde. Hva var det som gjorde at du begynte å interessere deg for det?

– Jeg tok biologiutdanning fordi jeg ville bli “naturforsker”. På den tiden var jeg veldig engasjert i naturvern, og ofte ute med kikkerten.

Min interesse for evolusjon ble først vekket av en flink underviser i molekylær genetikk: Mens han underviste, stod det berømte sitatet av Theodosius Dobzhansky på tavlen: “Nothing in biology makes sense, except in the light of evolution”.

Det fikk meg til å gruble, og jeg fikk lyst til å lære mer.

Jeg synes ikke evolusjon er spesielt krevende å forstå, i hvert fall ikke når man har studert biologi. Da er alle brikkene på plass for å forstå prosessen.  Mekanismer bak evolusjon – arv med modifikasjon, kombinert med naturlig utvalg - er egentlig overraskende enkle.

Det er kanskje nettopp det som gjør det begrepet litt krevende for mange – det at så enkle prosesser har ført til den enorme biodiversiteten som finnes på kloden vår.

– Hvorfor er individer i en populasjon så forskjellige – og aldri helt like?

– Det er på grunn av at de har ulike kombinasjoner av gener, og at de blir påvirket av miljøet på ulike måter.

– Du mener evolusjon aldri er tilfeldig?

– Tilpasning resulterer fra tilfeldige prosesser - mutasjon og rekombinasjon - kombinert med ikke-tilfeldige prosesser - naturlig utvalg. Vi vet at evolusjon også kan være tilfeldig under visse forhold, men det skjer relativt sjeldent.

Det større bildet er at tilpasning er den dominerende formen for evolusjon, og dette er veletablert vitenskap. Her er det lite plass til meninger.

– For å bruke et ferskt eksempel; koronaviruset. Det muterer, men hvilke prosesser ligger bak?

– Mutasjoner er i seg selv ingen overraskelse. Alle virus evolverer, og SARS-CoV-2 er intet unntak.

Siden det først ble sekvensert i januar 2020 har viruset sitt arvemateriale allerede forandret seg betydelig. De aller fleste mutasjoner forsvinner av seg selv, eller fører til ingen forandring.

Men nå ser ut som om et par “nye varianter” i verden kanskje har mutert på en måte som forbedrer måten viruset binder seg til våre celler. Hvis dette er tilfelle, blir det da lettere for de nye variantene å smitte flere verter, og det kan være forklaringen til at R-tallet for disse variantene ser ut til å være høyere. Men her må vi vente å høre mer fra forskningsfronten.

Vi er fortsatt i en relativt tidlig fase av en global epidemi, og dette nye patogenet vårt kommer sannsynligvis til å tilpasse seg til oss på flere måter. Det beste vi kan gjøre - med tanke på fremtidig evolusjon - er å gjøre det vanskeligere for viruset å sirkulere. 

– Så smittsomme sykdommer hos mennesker stammer veldig ofte fra andre pattedyr?

– Ja, de gjør det. I de siste tiårene har vi mennesker plukket opp flere nye sykdommer fra andre dyr: HIV, Ebola, dengue, Zika, Chikungunya, Lasa feber, SARS, H5N1, H1N1, for å kun nevne de mest kjente.

Forskningen viser at frekvensen med såkalte zoonoser - epidemier forårsaket av patogener overført fra andre dyr til mennesker - har økt betydelig i det siste halvhundret.

– Hvilket gjennombrudd innenfor forskningen din tror du vi vil se i årene som kommer?

– I gruppen vår håper vi å bidra til en mye bedre forståelse av hvordan våre aktiviteter påvirker evolusjonen av sykdomsorganismer, og hvordan den evolusjonen kan påvirke biodiversiteten på kloden vår. Det haster litt og vi er høyt motivert!

– Pandemi er blitt et folkelig uttrykk i løpet av året som gikk. Er du enig med dem som sier at vi vil få nye, store pandemier i årene som kommer?

– Denne pandemien var dessverre ikke uventet. Man visste bare ikke når og hvor den skulle komme fra.

Hvis verdenspopulasjonen av både mennesker og husdyr fortsetter å vokse så fort, og hvis ikke vi blir litt mer fornuftige i måten vi utnytter naturlige ressurser på, risikerer vi dessverre å oppleve nye pandemier i fremtiden.

Samtidig må man ikke få panikk.  Vi har vitenskap som et kjempevåpen, og må bare bli flinkere til å bruke den.