Hjem
Det medisinske fakultet
Influensavaksine

God respons på sprayvaksine

Sprøyteskrekk? Gode nyheter: Unikt studium viser at vaksine gitt som nesespray kan gi meget god beskyttelse mot influensa.

Sykt barn pusser nesen
Nesesprayvaksine beskytter barna godt mot influensa.

Forskerne ved Influensasenteret har funnet ut at en vaksine gitt som nesespray ikke bare beskytter godt mot influensa, men muligens også at den beskytter enda bedre enn tradisjonell vaksine. Resultatene fra undersøkelsene viser nemlig at vaksinen gjør at kroppen produserer antistoffer i både spytt og blod som beskytter mot de virustypene som var inkludert i vaksinen. I tillegg fikk de som fikk vaksinen høye nivåer av enkelte typer av såkalte «t-celler». T-cellene beskytter oss ikke mot en infeksjon i seg selv, men kan bidra til å gjøre oss mindre syke hvis vi er først har fått en influensainfeksjon. Disse cellene dreper nemlig virusinfiserte celler og hjelper kroppen med å bli kvitt viruset.

- Antistoffene som kroppen begynner å produsere når den får en vaksine passer som «hånd i hanske», mens t-cellene virker litt bredere. De kan beskytte mot alvorlig sykdom og død av influensa, forklarer stipendiat Kristin Greve-Isdahl Mohn.

Kan gjøre at flere vaksinerer seg

Hun har vært del av et prosjekt ved Klinisk institutt 2 ved Universitetet i Bergen som har undersøkt i alt 55 barn, hvorav 39 av disse fikk nesesprayvaksinen og de resterende var uvaksinerte. Ved å ta prøver av spytt og blod i en ettårsperiode fulgte de kroppens respons på vaksinen.

- Vi fant at antistoffresponsen var god og varte i et helt år. I tillegg varte hukommelsescellene i et halvt år og i ett år hos noen av barna, forteller forskeren.

Hukommelsesceller er spesielle celler som «husker» virus og reagerer ved å produsere spesifikke antistoffer mot disse virusene. I tillegg ga nesesprayvaksinen få bivirkninger, som forbigående tett eller rennende nese og enkelte ganger litt feber og alt dette bidrar til å gjøre nesesprayvaksinen til et godt alternativ til en tradisjonell sprøytevaksine. Spesielt kanskje for barn som er i risikogruppen for å få alvorlige komplikasjoner ved influensasykdom:

- Du slipper stikket, sier forskeren, som håper at funnene de har gjort kan bidra til en større dekningsgrad blant barn i disse risikogruppene.

Unikt studium

Studiet av akkurat denne typen av vaksine er unik i norsk sammenheng. Det er også unikt at forskerne bruker barn i slik forskning:

- Før tenkte man at det var uetisk å forske på barn og tradisjonell medikament forskning har vanligvis brukt voksne, friske menn som forsøkspersoner. Nå er det uetisk ikke å forske på barn, kvinner eller eldre når nye medikamenter skal utprøves, for det er da man får god kunnskap om hvordan medisinen eller vaksinen virker på akkurat denne gruppen, forklarer Mohn.

I en annen del av studiet har forskerne også undersøkt syke voksne smittet av den såkalte «svineinfluensaen». Det er ikke vanlig å bruke syke forsøkspersoner i forskning, men det har bidratt til å gi verdifull innsikt i hvordan kroppen reagerer på sykdom. Også i dette studiet fant de at nivåer av ulike typer av t-celler spilte en viktig rolle for hvor syke pasientene ble.

Spytt og blod like bra

Mohn og hennes veileder Professor Rebecca Cox i samarbeid med Haukeland sykehus brukte barn som skulle fjerne mandlene sine som forsøkspersoner i undersøkelsene. De fikk vaksinen før operasjonen og tok vare på mandlene etter operasjonen. Mandlene spiller nemlig en viktig rolle i kroppens immunsystem og gjennom å undersøke disse lærte forskerne mye om kroppens immunologiske respons på vaksinen. På veien oppdaget de også noe annet, som spesielt kan være til nytte for andre som skal forske på influensavaksiner:

- Vi målte nivåer av antistoffer i både spytt og blod til disse barna og fant at målingene i spytt samsvarte godt med dem vi fikk gjennom blodprøvene. Dette viser at vi kan ta prøver av forsøkspersonene våre på en mindre invaderende måte. I tillegg viser det oss at vaksinen virker godt der man trenger den mest, i de øvre luftveier, altså der hvor smitten kommer inn i kroppen - i nese og svelg.