Hjem
Det medisinske fakultet
Forskning Grand Prix | Profil

Tett på kreftens gener

- Forskningen kan kanskje hjelpe oss til å skreddersy medisiner til den enkelte kreftform og den enkelte pasient, sier forskerlinjestudenten Philipp Strauss.

Forsker Philipp Strauss
Philipp Strauss er klar for Forskning Grand Prix
Foto/ill.:
Øyvind Ganesh Eknes

Onsdag er han klar for å presentere en del av sin forskning i forskingsformidlingskonkurransen Forskning Grand Prix. Selv om den umiddelbart ikke er veldig tilgjengelig. Han forklarer:

- Noe av det viktigste vi har gjort er å vise at vi kan analysere prøver støpt i formalin, poengterer han.

Teknikken de har kommet fram til er unik, og gjennom den har de analysert celler fra både friskt vev og kreftcellevev hos personer som har nyrekreft. Konkret har de studert kreftcellenes og de friske cellenes såkalte mRNA (Messenger RNA) som er en slags kopi av cellenes DNA.

Hvis de oppdager en stor opphoping av et spesielt gens mRNA i kreftcellen, som ikke er i den friske vevsprøven, vet de at dette genet kan spille en sentral rolle i utviklingen av akkurat denne krefttypen. I fremtiden vil det kanskje kunne bidra til at man kan utvikle medisiner som er bedre tilpasset de ulike kreftformene og også den enkelte pasientens genetiske profil.

- Nyrekreft er en sykdom som pasienten ofte ikke oppdager før det har gått lang tid, fordi man har to nyrer og den andre tar over når den kreftsyke ikke fungerer lenger. Hvis vi vet konkret hvilke gener som påvirker utviklingen av kreftsykdommen, kan vi lettere forutsi hvem som er i risikosonen for å utvikle sykdommen, sier den unge forskeren.

Prøver i formalin

Funnene de har gjort på prøvene de har brukt kan være et viktig bidrag til den biomedisinske forskningen. For å bevare prøver fra kreftceller har nemlig forskere allerede i årevis støpt cellene i formalin. Problemet er bare at de til nå ikke helt har funnet ut om og hvordan de kan analyseres. Dette har forskergruppen funnet en løsning på kan det se ut til, og det åpner for et vell av muligheter for de som ønsker å forske på kreft og gener:

- De prøvene vi støpte og senere brukte var av pasienter som fikk nyrekreft for under et år siden og vi vet ikke hvordan sykdomshistorien til disse pasientene vil utvikle seg. Hvis man derimot kan analysere prøver tatt for 20 – 30 år siden, kan man sammenstille pasientens genetiske profil med hvordan det gikk med dem, sier forskeren.

- Betalt av folket

Strauss har bare vært forsker i om lag et år og tar det som en del av sin utdanning innen medisin i forskerlinjen. Han vet ennå ikke om han kommer til å forske videre, men synes det er veldig spennende. Spesielt med tanke på hva som har skjedd innen genteknologien de siste årene:

- Jeg husker godt da de første resultatene The Human Genome Project kom ut. Flere forskere hadde brukt årevis på å analysere menneskets gener. Nå kan man gi dataene til en maskin og den gjør samme jobben på et par dager, sier Strauss begeistret.

Til nå synes han det har vært en stor glede å ha delta på Forskning Grand Prix og gjennom det bli utfordret og få veiledning som gjør han til en bedre formidler. For forskningsformidling er viktig, synes han.

- Av og til tenker jeg at mange forskere bruker mange faguttrykk som rett og slett ikke er nødvendige. Det er kanskje mer upresist å bruke andre ord, men med enklere ord får andre i alle fall med seg hva vi holder på med. Og vi blir jo betalt av folket for jobben vår, så da må vi i alle fall gjøre vårt for å formidle den, poengterer Strauss.