Hjem
Det medisinske fakultet
Gastroskopi | Pingvin

Mot alle odds

Dette er den uvanlige historien om en pingvin på et operasjonsbord på Dyreavdelingen ved Det medisinsk-odontologiske fakultet. Og historien om et fotballandslag og et dyr som gjør det ingen trodde var mulig.

Gastroskopi av pingvin
En slange ved et kamera ytterst føres ned i magesekken på pingvinen. Gastroenterologist og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen, Khanh Do-Cong Pham, har det ærefulle oppdraget å gjennomføre gastroskopien.
Foto/ill.:
Marion Solheim

- Sist gang en pingvin tok turen opp hit til Dyreavdelingen et inngrep, var for om lag 20 år siden, kommenterer dyrepleier ved Akvariet Joachim Ekeli tørt.
- Da var det en pingvin som hadde spist en spiker, fortsetter han.

Det er absolutt ingenting som er helt som normalt denne septemberdagen i denne operasjonssalen på Dyreavdelingen ved Det medisinsk-odontologiske fakultet. Utenfor er det kanskje hakket varmere enn vanlig, innenfor – i operasjonssalen – definitivt hakket kjøligere. Et kobbel av mennesker i grønn og gule frakker har samlet seg i den lille salen og snart kommer hovedpersonen, selv kledd i kjole og hvitt: En liten bøylepingvin, kjennetegnet av en liten hvit bøyle over hodet, drøye tre måneder gammel. Fortumlet og sulten etter å ha fastet i 25 timer og blitt fraktet i bur fra den trygge sfæren på Akvariet hos sin mamma og pappa, helt opp til den store grå bygningen i glass og betong.

Dyrepleier Ekeli tar den lille pingvinen ømt i armene sine. Den flakser litt motvillig med vingene sine, og Ekeli selv er ikke spesielt glad – helt ærlig ganske stresset - over hva de nå skal utsette den lille subarktiske kroppen for.

 - Uhyre risikofylt

Det er dessverre ingen utvei. Pingvinen, som enda er navnløs, så la oss for historiens skyld kalle ham Pingu, har nemlig lagt til seg den svært uheldige vanen med å spise stein. Ekeli forklarer bakgrunnen:

- I en periode kan pingvinforeldrene bli litt bryske med ungene sine og de gir dem mindre mat. Det er deres måte å lære dem opp til å klare seg selv på. Det var da Pingu begynte å spise stein, og det har åpenbart gitt ham en metthetsfølelse, for det har han fortsatt med, sier dyrepleieren med et sukk om den bevingede kjæledeggens uvanlige oppførsel.

Det er en kjent sak i zoologien at pingviner spiser omtrent alt de kommer over, selv om stein absolutt ikke er normalføden. Det er ikke nødvendigvis et stort problem, men for å være på den sikre siden begynte Akvariets veterinærer undersøke Pingus mage med røntgen. For om lag en måned siden oppdaget de steiner som var så store som fem centimeter i diameteren i magesekken hans. Da de tok et kontrollbilde for fjorten dager siden oppdaget de at steinene var der fremdeles. Dyrepleieren og veterinærene hadde aldri sett noe lignende før og kontaktet en ekspert på feltet «pingvin spiser stein» i Skottland for å få råd.

Hans konklusjon var bastant: Steiner av dette kaliberet klarer ikke pingviner å kvitte seg med av seg selv. Gastroskopi – en undersøkelse hvor en lege stikker en slange med et kamera ned i magesekken – er den beste løsningen.

Det er derfor kobbelet med mennesker er samlet her i dag. Og det er derfor det er litt kaldt. 

- Subarktiske og arktiske arter som pingviner kan rett og slett dø av overoppheting om de blir stresset, forklarer dyrepleier Ekeli.

Den har også god grunn til å bli stresset, selv om den formodentlig ikke skjønner rekkevidden av omstendighetene selv. Sannheten er nemlig at dette kan være dens siste dag i et ellers relativt bekymringsløst fugleliv på jorden. For å gjennomføre en gastroskopi må man nemlig få narkose. Og, som Ekeli sier: «Å gi anestesi til eksotiske arter er uhyre risikofylt».

En fotballkamp og en youtube-video

Pingu hakket seg ut av det lune hjemmet sitt en varm junidag – nærmere bestemt 27. juni, samme dag som Island mirakuløst slo England 2-1 i 8. delsfinalen i EM. Kanskje omtrent på samme tid som Kolbeinn Sigthorsson ga England nådestøtet i kampens siste scoring, så Pingu lyset utenfor egget for første gang.

Nå sitter han rett opp og ned i et annet «egg», nærmere bestemt en sort plastbøtte fylt med is i bunnen. Tiden er kommet: En slange, koblet til et apparat som distribuerer narkose, trekkes over Pingus nebb og holdes der med et bestemt, men varsomt grep. Så er det bare å vente – og håpe.

Den som har fått det ærefulle oppdraget å gjennomføre gastroskopien i dag er gastroenterologist og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen, Khanh Do-Cong Pham. Han har aldri gjort noe lignende på dyr før, men setter etter eget sigende «pris på utfordringer». Det var sannsynligvis derfor han takket ja, selv om han har ingen anelse om hvordan en pingvin ser ut på innsiden. 

- Jeg fant en youtube-video som jeg har sett, sier han, med ettertrykk på én.  Det er absolutt ingenting dagligdags med dette, verken etter bergensk eller internasjonal standard. 

Det skal vise seg at det tar sin tid å få Pingu bedøvet. Han er nemlig, som vi alle vet, en pingvin, og pingviner dykker. Dykkerefleksen slår inn når Pingu befinner seg i den ubehagelige situasjonen å måtte puste inn noe uten sin vilje. Han holder rett og slett pusten. Konsentrasjonen av narkose i gassen må nesten fordobles, slik at han får det han skal ha når han tilslutt ser seg nødt til å ta et realt magadrag. Etterhvert blir den lille kroppen slapp og lealaus og til sist legges han ned på magen på benken, med et termometer stikkende ut av rompa.

 - Vi er nødt til å holde oversikt over temperaturen hans, sier veterinær Christa Haake Von Erpecom.

Det er rett og slett for farlig for pingvinen både å bli for varm og for kald. 

Pingu Birkir Már Sævarsson?

Endelig begynner selve inngrepet: En lang slange stikkes ned i magen på pingvinen. Ved hjelp av et lite kamera plassert helt ytterst på slangen kan alle rundt se mageinnholdet på Pingu. Det er ikke lite stein han har spist og ved hjelp av et lite nett trekkes pose etter pose med stein og grus møysomt opp. Etter en halvtime er magen så å si tømt. 

Det rare er at i det plastglasset som i dag fungerer som beholder for Pingus steinsamling, finner man ingen av de store steinene som ble identifisert på røntgenbildene. Magesekken blir endevendt. På et tidspunkt holder de også pingvinen litt på skrått nedover med beina opp og rister litt for å se om det har noe effekt. Det trykkes, lyses og ører legges ned mot magesekken for å lytte etter lyden av steiner som slår mot hverandre. Ingenting. Magen er tom. Steinene er rett og slett borte.

- Han må ha kastet dem opp, konkluderer veterinæren, og tenker at det kanskje hadde vært lurt å ta nye røntgenbilder rett før inngrepet. 
- Men eksperten vi snakket med sa jo ettertrykkelig at det var umulig for ham å kvitte seg med dem av seg selv.

Etter en drøy halvtime bestemmer de seg for at nok er nok og lar Pingu komme til hektene igjen. Fortumlet og trøtt begynner han etter kort tid å sprelle med de små svømmeføttene og slå litt med vingene. Han kom fra det med livet i behold og alle i rommet puster lettet ut. Det har gått bra, og det er det viktigste.

Noen dager etter inngrepet kan Ekeli rapportere at pasienten er i fin form:

- Han er litt skvetten, naturlig nok, men har spist og kommer løpende mot meg når det er mat, sier han.

Bassenget har de endevendt for stein, både små og store, og de krysser fingrene for at det ikke gjentar seg. 

Om ikke lenge skal Akvariet holde en navnekonkurranse for den lille helten, slik at han får seg et ordentlig navn. Ekeli har noen forslag:

- Jeg har tenkt at han kanskje burde hett Birkir, etter Birkir Már Sævarsson som spiller på Brann og det islandske landslaget, sier Ekeli, med henvisning til fødedagen hans. 
- Men nå tenker jeg kanskje Steinar er et godt alternativ, sier han og flirer litt.

Kanskje de skulle holde på Birkir? Som det islandske landslaget trosset han jo alle eksperters råd, og gjorde det som alle trodde var umulig. Kvittet seg med steinene i magen, på samme vis som Islands fotballag raskt og uten tvil eliminerte Englands stolthet og ære i Europas største fotballturnering. Mot alle odds.

Se video av gastroskopien her: https://vimeo.com/184479691