Hjem
Det medisinske fakultet
Psykisk helse | Alkoholforbruk

Fadderukedeltagere drikker mest

- Fokuset på alkohol i fadderuka kan både bidra til usunne alkoholvaner og virke ekskluderende, mener forsker Solbjørg Makalani Myrtveit ved UiB.

Fadderuka 2016
Studier viser at de som deltar i fadderuka også er de som drikker mest senere i studietiden
Foto/ill.:
Marte Øygard

Hovedinnhold

Alkohol er viktig i mange sosiale sammenhenger i landet vårt og fadderukene på utdanningsinstitusjonene er absolutt ingen unntak. Hvordan påvirker alkoholfokuset i denne viktige sosiale begivenheten studentene?

Sammen med kollegene sine har postdoktor Myrtveit benyttet info om deltagelse på fadderuke og alkoholvaner til om lag 9800 studenter som deltok i Studentens helse- og trivselsundersøkelse (SHoT 2014) i de største studentbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Studentene ble spurt om de deltok på fadderuken og ble bedt om å vurdere sitt eget alkoholforbruk i dag.

- Resultatene viste at de som hadde deltatt på fadderuken ved starten av studiene hadde, i større grad enn de som ikke deltok, et risikofylt drikkemønster. Det gjaldt både de som hadde deltatt på fadderuken året før og de som hadde deltatt for flere år siden, sier Myrtveit.

Stryker oftere og har dårligere mestringsfølelse

Studentene ble bedt om å vurdere eget alkoholforbruk etter en internasjonal standard som heter AUDIT (Alcohol Use Disorder Indentification Test). Hvor mye eller om de drakk under selve fadderuken var ikke et tema i undersøkelsen, kun i hvor stor grad de tok del i aktivitetene og hvor mye de drikker i dag. I tillegg tok den for seg studentenes egen opplevelse av hvordan de mestrer studiehverdagen:

- De som rapporterte om risikofylt alkoholforbruk har oftere strøket mer enn en gang på eksamen og føler at mestrer studiene dårligere, sier forskeren.

De drikkeglade deltar mest?

Denne studien er en av de største undersøkelsene som er gjennomført her til lands som ser på sammenhengen mellom deltagelse fadderuke og alkoholvaner. Den favnet om studenter på alle de store utdanningsinstitusjonene. Myrtveit sier at funnene deres kan forklares på flere måter:

- Enten kan det være at alkoholforbruket under fadderuken påvirker alkoholvanene i negativ retning, eller det kan være at de som allerede drikker mest oftere deltar i fadderuken.  Uansett er dette viktig informasjon til de som arrangerer fadderuken: fokuset på alkohol kan bidra til usunne holdninger, eller virke ekskluderende for de som ikke drikker, sier Myrtveit.

Alkoholfrie alternativer for «alternative»

Kvalitative undersøkelser gjort i Norge, og andre kvantitative undersøkelser gjort i utlandet, bekrefter hennes funn. Alkoholen spiller en viktig rolle i fadderaktiviteter ved studiestart og fungerer som et «lim» for det sosiale samspillet. De alkoholfrie fadderukeaktivitetene blir også ofte fremstilt som nettopp «alternativer».

- En mulig løsning kan være å bytte ut de mest alkoholfikserte aktivitetene under fadderuken med aktiviteter hvor alkohol ikke er en naturlig del, som kulturelle eller sportslige arrangementer. Kanskje kan det også hjelpe dersom det alltid er faddere tilstede som ikke drikker, foreslår Myrtveit.

- Kan påvirke både psykisk og fysisk helse negativt

Psykolog Jens Christoffer Skogen er forsker ved Folkehelseinstituttet og Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest. Han er medforfatter på studien og har også forsket på hvordan høyt alkoholforbruk påvirker unge:

- Overstadig beruselse fører til umiddelbar risiko for skade og for å komme i uønskede situasjoner. I tillegg ser man i forskningen en sammenheng mellom rusbruk og psykiske lidelser. Bruk av rusmidler er vanligere hos personer med psykiske lidelser enn ellers i befolkningen. I tillegg kan det oppstå tilleggsproblematikk ved vedvarende høyt alkoholforbruk medvirke til utvikling av psykiske lidelser eller ruslidelser, sier forskeren.

Han legger vekt på at de aller fleste «vokser av seg» det store alkoholforbruket når de blir eldre, og det er ikke slik at alle som drikker mye når de er unge voksne får problemer som de tar med seg videre i livet.

For studentenes del er nok den største risikoen knyttet til det å drikke for mye for ofte de umiddelbare negative konsekvensene ved fylla. Det gjør også at de fungerer dårligere i studenthverdagen. Han synes derfor man skal være oppmerksom på hvilke holdninger man formidler ved høyt fokus på alkohol i fadderuka:

- Man må ikke bidra til å skape en forventning om at hyppig festing og stor mengder alkohol skal være en sentral del av studietiden, sier forskeren.

- Studenter spesielt sårbare for ekskludering

For de som da ikke ønsker å drikke alkohol, eller ikke i så stor grad som andre, kan det skape ekskludering fra mange av de sosiale arrangementene som utgjør fadderuka og kanskje også studietiden for øvrig. Følelsen av å være ekskludert er også uheldig, kanskje spesielt for studenter:

- Mangel på sosial støtte gir større risiko for ensomhet. Forskning viser dessuten at ensomhet påvirker både psykisk og fysisk helse negativt. Spesielt er ekskludering uheldig for unge voksne som er i en fase i livet hvor de skal etablere seg som uavhengige og selvstendige, både økonomisk og etter hvert i yrkeslivet. Studenter er i en spesielt sårbar fase i livet, sier Skogen.

Fadderukearrangør: - Viktigst med gode holdninger blant fadderne

Ghajanaa Mukilvannan er leder ved Fadderstyret ved Det medisinsk-odontologiske fakultet og har gjennom dette arbeidet opparbeidet seg kunnskap om drikkekultur og drikkevaner blant medstudenter og studentmiljøet forøvrig:  

- Prosjektet «Lykkepromille» viste at 4 av 5 studenter er enige i at det er morsommere på fest med alkohol, men samtidig synes 3 av 5 studenter at det er for mye alkohol i studentmiljøet, påpeker studenten.

Hun er enig med Myrtveit i at man som fadderorganisasjon bør ta hensyn til at alkoholbruk kan virke ekskluderende. De har derfor gjennomført tiltak for å redusere fokuset på alkohol:

- Våren 2016 hadde vi fadderansvarlige ved Det medisinsk-odontologiske fakultet en form for Fadderskole, hvor alle faddere fikk god informasjon om tiltak for å redusere drikkepress og alkoholfokus. Dessuten deltok alle faddere ved UiB på Fadderkurs helgen før Fadderuken, hvor en fikk ytterligere kursing i hvordan en kan redusere alkoholfokus.

Hun tror ikke, som Makalani, at løsningen er å gjøre store deler av fadderuken alkoholfri ved å legge fokus på for eksempel kulturelle eller sportslige aktiviteter:  

- Det er ikke nødvendig hvis fadderene gjør en god jobb med inkludering: Som fadder påtar man seg et ansvar, og dette ansvaret innebærer at en skal sørge for at alle skal føle seg velkommen. Fadderorganisasjonen vår har vært opptatt av at Fadderuken skal ha en plass for alle, enten de drikker eller ikke. I år arrangerte vi for eksempel det alkoholfrie arrangementet "Barnebursdag", som hadde et overraskende høyt oppmøte! Samtidig er det faktum at 4 av 5 studenter synes det er morsommere på fest med alkohol. Dette er ikke noe en skal ta fra studentene, men en bør ha fokus på inkludering og dette er fullt mulig med gode holdninger! Det hele koker ned til faddere og hvilken holdning de har overfor fadderbarn og Fadderuken generelt, sier Mukilvannan.