Hjem
Det medisinske fakultet
S.Net Pre-Conference

Kreftforskning i et etisk perspektiv

Hvor mye tenker kreftforskerne på de etiske implikasjonene av arbeidet sitt? Hva skjer når de gjør det? Dette var noen av spørsmålene Anne Blanchard stilte seg da hun undersøkte forholdet mellom forskningen på biomarkører for kreft og samfunnet.

Illustrasjonsfoto kreft
Foto/ill.:
Colourbox

Hun presenterer noen av funnene sine i artikkelen «Ethical and Social Aspects of Cancer Biomarkers» i S.Net Pre-Conference . Metoden og utgangspunktet for artikkelen er intervjuer med i alt 15 kreftforskere i CCBIOs (Center for Cancer Biomarkers) forskergruppe:

- Jeg var interessert i de spesifikke metodologiske utfordringene og problemene de møter på i forskningen sin. Hvilke tanker hadde de selv om de etiske implikasjonene av arbeidet sitt? spør Blanchard retorisk.

Store forventninger

CCBIO forsker på biomarkører for kreft. Biomarkører er, meget enkelt forklart, ulike «spor» etter kreft i kroppen. Forskernes ønske og mål med å forske på biomarkører er å utvikle en mer persontilpasset og dermed mer effektiv og treffsikker kreftbehandling. Da hun kom tett inn på forskermiljøet i CCBIO oppdaget Anne Blanchard, som er postdok ved Senter for Vitenskapsteori, hvor komplisert forskningen på biomarkører for kreft egentlig er:

- Det er bare rundt én prosent av de biomarkørene som blir oppdaget som kommer til nytte i klinisk praksis. Samtidig har samfunnet overdrevent store forventinger til hva kreftforskningen kan gjøre, sier Blanchard.

Tviler mer

Hun utgjør sammen Roger Strand ved Senter for Vitenskapsteori en ELSA-gruppe (Ethical, Legal, Social Aspects) ved CCBIO som ser på sammenhengen mellom forskningen ved senteret og samfunnet rundt. Viktig i innfallsvinkelen hennes er det ikke å være en betrakter, men i kontinuerlig dialog med forskerne, gjennom seminarer og kurs hvor etiske implikasjoner av forskningen er i fokus. På denne måten ser hun også hvordan de nye innsiktene påvirker forskeren.

- For noen forskere endret det hvordan de så på sitt eget arbeid. De opplevde kanskje større tvil, sier Anne Blanchard.

- Tvil er nyttig

Tvil og selvkritikk er til det gode, mener Blanchard.

- Det er viktig for forskeren å vite hvor man er plassert i en sosial kontekst – vite hva man kan bidra med og hva man ikke kan bidra med. Det gjør at forskeren kan hanskes bedre med press utenfra. Samtidig kan mer bevissthet om hvordan forskerne arbeider gjøre at samfunnet rundt justerer sine forventinger til forskningen, sier Blanchard.

Blanchard mener dette faktisk kan gjøre kreftomsorgen bedre:

- Istedenfor at en terminal kreftsyk pasient leter verden rundt etter den ene behandlingen som man tror kan redde en, kunne man ha fokusert mer på å nyte den siste tiden av livet, sier Blanchard.

Les hele artikkelen hennes her: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1871678416322439