Hjem
Det medisinske fakultet
masterprogram

Master i helse for en ny global verden

Det nye masterprogrammet ved Senter for internasjonal helse (CIH) vender blikket mot helseutfordringer i fattige land og migrasjon. Søknadsfrist 15. april!

Høydemåling av barn i Kongo
Mor og barn-helse i fattige land er et temaene man kan studere nærmere i masterprogrammet og feltarbeid i disse landene utgjør en sentral del av studiet. Her måles høyden på en jente i Kongo.
Foto/ill.:
Thorkild Tylleskär

Hovedinnhold

Masterprogrammet global helse er en sammenslåing av de litt mindre masterprogrammene i internasjonal helse og oral helse. I tillegg er det lagt til emner i migrasjonshelse og global ernæring:

- Flyktningsituasjonen i mange land er akutt, og det er behov for mye mer kunnskap om migrasjonshelse. Både om flyktninger internt i et land, på grunn av for eksempel sult eller politiske konflikter, men også hvordan de som kommer hit blir møtt av vårt helsevesen, sier professor Bente Moen.

Hun er leder ved CIH og har sammen med sine medarbeidere ansvar for masterprogrammet som starter opp høsten 2017. Studiet retter seg spesielt mot helsepersonell både fra lavinntektsland og fra Norge som ønsker å utgjøre en forskjell i verdens aller mest fattige land.

Godt arbeidsmarked for norske studenter

CIH samarbeider tett med utdanningsinstitusjoner blant annet i Zambia, Etiopia, Tanzania, Uganda, Kongo, Malawi og Nepal og til nå har de aller fleste kandidatene i de tidligere masterprogrammene ved CIH kommet fra disse landene. En av senterets mest sentrale målsettinger er nemlig å styrke og bygge opp forsknings- og utdanningsmiljøer ved samarbeidsinstitusjoner i lavinntektsland som har en ekspertise på de mest prekære helseutfordringene i disse landene. Derfor har studentene i hovedsak gjort sitt forskerarbeid i hjemlandet.

- Feltarbeid i lavinntektsland vi samarbeider med utgjør, og vil fortsette å utgjøre, en viktig del av masterprogrammet. Med få unntak vil vi forsøke å tilrettelegge for at alle våre studenter gjør studier knyttet til våre samarbeidsinstitusjoner i Afrika og Asia. Studentene våre må ha en interesse for å jobbe i et internasjonalt miljø, understreker Karen Marie Moland.

Det nye masterprogrammet tror de også vil kunne rekruttere flere norske studenter. De trekker for eksempel migrasjonshelse fram som spesielt relevant for det norske arbeidsmarkedet:

- Kunnskap om helseutfordringer knyttet til migrasjon er noe som trengs både i kommune-Norge, NORAD, høyskoleutdanninger og organisasjoner som jobber med migrasjonsspørsmål som for eksempel Leger uten grenser, Røde Kors og Norsk folkehjelp, for å nevne noen, sier Moen.

Tverrfaglig kunnskap som redder liv

Temaene det legges vekt på i utdanningen kretser omkring det som utgjør de største helseutfordringene i lavinntektsland: Infeksjonssykdommer, reproduktiv helse, mor og barn-helse, arbeidslivshelse, ernæring:

- I disse landene er det svakeste av de svake som rammes hardest. Vårt mål med masterprogrammet er å bidra til å redusere fattigdom, utjevne forskjeller og på denne måten redde liv, sier Bente Elisabeth Moen.  

Migrasjonsstrømmene gjør at sykdommer som vi i den vestlige verden anser som utryddet, kan få ny aktualitet også her. Helsesituasjonen i fattige land eksisterer ikke i et vakuum. Det globale perspektivet er dermed viktig for å forstå og møte dagens utfordringer innen helse. Det innebærer behov for tverrfaglig forskning. CIH har siden senteret ble etablert i 1988 prioritert tverrfaglig samarbeid og dette er reflektert i studentmassen på masterutdanningen.

- De fleste studentene våre har en profesjonsutdanning innen helse, men vi har heldigvis også innslag av sosialantropologer, sosiologer og samfunnsøkonomer som bringer inn andre perspektiver på helse og samfunn, og det er viktig for å utvikle både det sosiale og det faglige miljøet ved CIH, sier Moland.

Nettkurs

I forbindelse med omleggingen av masterprogrammet, har CIH modernisert de pedagogiske metodene. Det blir færre forelesninger og langt mer studentaktive læringsmetoder som legger større vekt på problemløsning og caser og mindre på tradisjonell individuell testing av kunnskaper. CIH tilbyr også enkelte nettbaserte kurs og gjennom et samarbeid i Erasmus Plus-programmet vil flere slike kurs utvikles og gjøres tilgjengelig for langt flere enn de som studerer ved CIH og UIB.

I tillegg til studenter som er tatt opp ved masterprogrammet rekrutterer CIH studenter til valgfrie emner gjennom tropEd (Network in Education for International Health).

- Disse studentene er tilknyttet utdanningsinstitusjoner hovedsakelig i Europa, men kommer fra mange land også utenfor Europa og bidrar til mangfold og dynamikk på våre kurs, sier Moen.

Tenker du at masterprogrammet kan være noe for deg? CIH tar opp 25 studenter i året og søknadsfristen er 15. april for norske studenter og 1. desember for internasjonale studenter. Oppstart høsten 2017.

Les mer om masterstudiet her: /en/studyprogramme/MAMD-GLOB