Ekstrempremature mer utsatt for psykiske plager

Bedre medisinsk kunnskap og teknikk gjør at stadig flere barn som er født for tidlig overlever utenfor mors mage. I dag er om lag 0,4 % av alle fødsler definert som ekstrempremature, det vil si at barnet fødes mellom 22 og 28 svangerskapsuke eller har en fødselsvekt på under én kilo. I alt utgjør det tre til fire hundre fødsler i året i Norge. Rundt halvparten av disse barna overlever.

Doktorgradsstipendiat og turnuslege Silje Katrine Elgen Fevang har vært en del av et stort forskningsprosjekt ved UiB som har sett nærmere på hvordan det går med de som er født ekstremt tidlig. Det viser seg at mange av dem får helseplager. Fevang har hatt oppmerksomheten spesielt rettet mot de psykiske problemene disse barna sliter med:

- Ved femårsalder har litt over en tredjedel av barna symptomer på psykiske vansker. Mest fremtredende er oppmerksomhets- og sosiale vansker. De har også oftere emosjonelle problemer og problemer knyttet til adferd. De barna som er rammet har oftere noe nedsatt IQ, forteller forskeren.

5-8 ganger høyere risiko

De ekstremt premature barna har også økt risiko for cerebral parese, psykisk utviklingshemning, nedsatt syn og hørsel og generelt dårligere motorikk:

- Vi så en sammenheng mellom fysiske og psykiske plager: Barna med størst grad av funksjonsnedsettelse hadde også størst sjanse for psykiske vansker, sier forskeren.

Barna som er involvert i studien er født i 1999 og 2000 og de ble undersøkt ved fem- og elleve års alder. Foreldrene og lærere har fylt ut spørreskjema om barna og de har blitt undersøkt av barnelege, psykolog og fysioterapeut. Ved femårsalder var det 255 barn i studien, i 11-årsalderen var tallet nede i 216:

- Ved 11 års alder tok vi de barna som hadde alvorlig cerebral parese, psykisk utviklingshemning, var blinde eller døve ut av studien og gikk mer spesifikt inn på diagnoser. Mest fremtredende var det at de ekstremt premature i denne alderen hadde 5 – 8 ganger så stor sjanse for å få oppmerksomhetsvansker og sosiale vansker, sammenlignet med barn født til termin.

Viktig med tilrettelegging

Grunnen til at de ekstremt premature sliter mer enn andre er kompleks og sammensatt, men MR bilder tatt av barn født før termin og til termin viser forskjell i enkelte av hjernebanene. For det første er de minste barna mer skjøre og sårbare, noe som gir større risiko for hjerneskader, men andre forhold, som andre typer sanseinntrykk utenfor mors mage, kan også virke inn på hjernens utvikling.

Risikoen for at de premature barna opplever fysiske og psykiske vansker senere i livet henger sammen med hvor tidlig de ble født, fødselsvekt og andre faktorer både i og utenfor mors liv.

- Det er viktig å påpeke at nærmere 50 % av barna som overlever en ekstremt tidlig fødsel går det helt fint med, sier Fevang.

Hun synes likevel det er viktig å gjøre folk oppmerksomme på hvilke plager de som er født veldig tidlig kan rammes av. På den måten kan både foreldre, barnehage og skolevesen være ekstra oppmerksomme og tilrettelegge for disse barna på en best mulig måte.

Spørsmålet det gjenstår å få svar på, er om noen av de ekstremt premature barna vil vokse av seg enkelte av de psykiske plagene når de blir eldre:

- Om noen år skal vi undersøke barna igjen som unge voksne. Hypotesen er at det vil være en viss nedgang i de psykiske plagene til disse barna, eller at de psykiske vanskene skifter karakter til mer emosjonelle plager, sier forskeren.