Vellykket OSCE-gjennomføring

OSCE står for "objective structured clinical examination", og i en slik eksamen går studentene fra stasjon til stasjon, for å løse ulike oppgaver. De har kort tid på hver stasjon, som bemannet med frivillige, som enten later som om de har en sykdom, eller skal gjennomgå en enkel klinisk undersøkelse, slik som måling av blodtrykk og undersøkelse av hjertet.

I alt er det 30 studenter i sjette semester som er i ilden, fordelt på tre grupper. De skal de innom både hjerte- og lungeredning, blodtrykksmåling, mageundersøkelse og kommunikasjon med pasienter, for å nevne noe. Selv om ikke eksamenen resulterer i en karakter var studentene både spente og smånervøse: 

- Man får litt adrenalinkick, medgir medisinstudent Priyanka Sarna.

- Kjempemorsomt, istemmer medstudent Anders M. Refsum.

- Dette er første gang vi blir testet i kliniske ferdigheter, og blir testet på og får tilbakemeldinger på dette under tidspress, sier studenten.

Standardisere undersøkelsesteknikker

Prosjektet er en del av prosjektet Ny studieplan i medisin. Dette er andre gang piloten gjennomføres. Sist gang var i mai i år, og den skal gjennomføres to ganger til før den blir etablert som en fast eksamensform for medisinstudenter i sjette og i tolvte semester i 2018.

Hensikten med denne eksamensformen, er blant annet å gjøre den muntlige eksamensformen i medisinstudiet mer objektiv, forteller ansvarlig for prosjektet, professor i medisin Torbjørn Jonung.

- I en muntlig eksamen slik den gjennomføres på medisinstudiet i dag, er veldig mye opp til den enkelte eksaminator og dennes undersøkelsesteknikk. Bedømmelsen kan heller ikke påklages. I en OSCE-eksamen bedømmes alle likt, på bakgrunn av en bestemt skriftlig mal. Målet er todelt – å gi studentene en objektiv eksamen hvor alle bedømmes likt, og å standardisere undersøkelsesteknikkene, og på det viset «tvinge» underviserne til å forholde seg til en og samme undersøkelsesteknikk, forteller professoren.

Alkoholisme og ufrivillig graviditet

Under eksamenen er eksaminatorene er til stede, observerer og evaluerer.  Nøyaktig sju minutter har de tilgjengelig på hver post, dobbelt tid på en «kommunikasjonspost» hvor de skal snakke med simulerte pasientene om sårbare tema som uønsket graviditet og alkoholisme. Disse er kanskje de aller mest utfordrende, synes studentene:

- Pasientkonsultasjon om uønsket graviditet var vanskelig, medgir Anders Refsum.

- Derfor er det viktig at man har gjort seg opp en mening om hva man skal gjøre og si når man kommer opp i en slik sitasjon. Det er viktig å øve seg i bruken av denne «verktøykassen», for det står det ikke noe om i læreboken, sier studenten.

- Lærer veldig mye

I piloten er det 30 studenter som frivillig skal opp til eksamen, men når det innføres skal alle studentene loses gjennom denne eksamensformen. Det krever at logistikken fungerer og det er også en årsak til at de gjennomfører pilotforsøk.

- Jeg synes de gikk fint, men det er alltid stressende i forkant. Det er alltid noe som ikke går som planlagt! sier koordinator for prosjektet, Karen H. Budal.

Også Torbjørn Jonung er fornøyd med andregangsgjennomføringen:

- Jeg synes det gikk «hyfsat», det vil si helt akseptabelt bra, sier den professoren, som opprinnelig er svensk

- Vi lærer veldig mye, også om hva vi må endre på i undervisningen.