Hjem
Det medisinske fakultet
News

- Betyr mye for det lokale forskningsmiljøet

Charalampos Tzoulis var en av de som ble beæret med midler fra Bergen forskningsstiftelse. Han skal bruke pengene til å komme nærmere et svar på Parkinsongåten.

Charalampos Tzoulis
Charalampos Tzoulis har fått tildelt 20 millioner kroner for å forske på Parkinson sykdom.
Foto/ill.:
Thor Brødreskift

Etter nærmere 200 år med forskning på Parkinson sykdom er det ingen som har funnet ut hvorfor man får den dødelige sykdommen, og hvordan man kan behandle den.

Med pengene Tzoulis fikk tildelt fra Bergen forskningsstiftelse (BFS) og UiB, til sammen 20 millioner fordelt på fire år, håper forskeren å komme nærmere et svar:

- Det er en komplisert sykdom som krever en komplisert tilnærmingsmetode. Nå er det slutt på å undersøke én ting av gangen, sier forskeren.

Undersøker hvordan arv og miljø «kommuniserer»

I prosjektet han har fått støtte til skal han og resten av forskningsgruppen undersøke hjernevev hos avdøde som har hatt Parkinson sykdom og friske personer, og sammenstille det med personenes livsførsel og ytre påvirkninger.

Læren om hvordan miljøet påvirker genene våre, hvordan miljø og gener så og si «kommuniserer» med hverandre, kalles epigenetikk:

- Jeg har en teori om at hos personer med Parkinson sykdom så er kommunikasjonen mellom miljø og genene på et vis brutt – og utfordringen vår er å finne disse bruddene og hva man kan gjøre for å gjenopprette og reparere kommunikasjonen mellom genene og det ytre miljøet.

I en nylig publisert artikkel  har Tzoulis sett konkret på hvordan arv og miljø påvirker cellenes «energifabrikker», mitokondriene. Der mitokondriene hos friske mennesker reparerer seg selv ved påvirkning fra det ytre miljøet, skjer ikke dette hos de med Parkinson sykdom.

Denne gangen går han imidlertid enda større til verks:

- Målet er å kartlegge så mye som mulig av genene i hjernecellene og miljøpåvirkningene både de friske og de syke forsøkspersonene har vært utsatt for, slår Tzoulis fast.

- Et løft for aldersrelaterte hjernesykdommer

Prøvene han skal bruke har han allerede på plass, blant annet gjennom ParkVest-studien (http://www.parkvest.no/), som i flere år har kartlagt livene og helsen til pasienter både med og uten Parkinson sykdom. Forskeren håper å se raske resultater:

- I løpet av en fireårsperiode vil vi kunne publisere flere funn på sammenhengen mellom miljøpåvirkning og gener i Parkinson sykdom. Funnene i begynnelsen vil nok være såkalt «low hanging fruit», som vil gi oss indikasjoner på hva vi må undersøke enda nærmere. Kanskje viser forskningen vi gjør at vi er nødt til å fordoble størrelsen på prosjektet, sier forskeren.

Han er overbevist om at tildelingen ikke bare vil bety mye for ham, men også for forskningsmiljøene knyttet både til Parkinson og andre aldersrelaterte sykdommer som rammer hjernen spesielt:

- Det er en ære å få tildelingen, men først og fremst har det en enorm praktisk verdi, fordi genanalysene vi gjennomfører er veldig kostbare. Det vil også bidra positivt til forskningsmiljøet, siden det vil innebære rekruttering av forskere. Parkinson har mange fellestrekk med andre aldersrelaterte hjernesykdommer, som Alzheimer. Tradisjonelt har det vært stort fokus på forskningen på kreft og livsstilsrelaterte lidelser som hjerte- og karsykdommer. En tildeling som dette har dermed stor symbolverdi for hele forskningsfeltet på aldersrelaterte hjernesykdommer, sier forskeren.