Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet

Mottar EU-midler til stort internasjonalt prosjekt

Professor Dagny Faksvåg Haugen ved UiB koordinerer et internasjonalt prosjekt, støttet av EU, som skal se nærmere på behandling av kreftpasienter ved livets slutt.

Und dame trøster kvinne som har mistet sin mann
OMSORG FOR DØENDE: Prosjektet skal se nærmere på hva som kan definere god omsorg for den døende, basert på pårørende sine opplevelser.
Foto/ill.:
Colourbox

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom sju ulike forskningssentre i like mange land, fire av dem i Europa og tre av dem i Sør-Amerika. Aldri har et lignende prosjekt av denne størrelsen blitt gjennomført før, verken her til lands eller internasjonalt.

Målet er å undersøke, og sammenligne, hvordan kreftpasienter som ligger for døden, blir tatt hånd om av helsepersonell.

- I Norge har vi en egen plan for omsorg for døende som heter «Livets siste dager», som blant annet inneholder en plan for lindring av symptomer og smerter. I flere andre europeiske land har de noe lignende, mens i Sør-Amerika er dette i liten grad implementert, sier forskeren.

EU-støtte muliggjør samarbeid med Sør-Amerika

I tillegg til å være tilknyttet som forsker og underviser i palliativ medisin ved UiB er Haugen seksjonsoverlege og leder av Kompetansesenter i lindrande behandling i Helse Bergen. Hun er beæret over å få støtten og over å få muligheten til å koordinere prosjektet fra Bergen:

- Det først og fremst veldig kjekt å motta støtte fra EU. Det er dessuten vanskelig å få med seg Sør-Amerika i prosjektet uten ekstern finansiering, fastslår hun, og legger til at selv om sju millioner i forskningsstøtte kan oppleves lite etter norsk målestokk, rekker pengene lengre i flere av de andre samarbeidslandene.

Ønsker erfaringsutveksling

I tillegg til Norge er Polen, Uruguay, Tyskland, Storbritannia, Argentina og Brasil involvert i prosjektet som inkluderer i alt 43 forskere. I en treårsperiode skal de først oversette og tilpasse et spørreskjema som så tilbys pårørende som har mistet en av sine i kreftsykdom.

Forskerne skal sammen finne noen «kjernespørsmål» som muliggjør både sammenligning og erfaringsutveksling landene imellom. Både ressurser, kultur og verdier setter nemlig rammer rundt den palliative omsorgen i det enkelte landet:

- I Sør-Amerika har de for eksempel større fokus på familiebånd og sterke kulturelle tradisjoner knyttet til det å ta seg pasienter som ligger for døden. Vi ønsker å skape et miljø hvor vi kan lære av hverandre. Hva er god omsorg i de enkelte landene? Hva er universell god palliativ omsorg? spør forskeren.

Anvender forskningen

- Vi ønsker å utvikle og teste ut et verktøy som kan brukes for å sette en standard for omsorg til døende, oppsummerer forskeren.

I prosjektets siste år skal forskerne dessuten ta med seg erfaringene sine fra undersøkelsene og analysene i et forsøk på å endre den palliative omsorgen i to av samarbeidslandene, Polen og Argentina. I denne såkalte «aksjonsforskning», går forskerne aktivt inn i prosessen med å forbedre omsorgen, for å samle erfaringer om hvordan man best kan veilede helsearbeidere og helsemyndigheter i arbeidet med å endre rutiner.

Selv om undersøkelsene denne gangen er rettet mot behandlingen av døende kreftpasienter, er resultatene av undersøkelsene noe som kan overføres til pasienter som dør av andre årsaker:

- Denne undersøkelsen tar for seg kreftpasienter som dør på sykehus, men i all omsorg for døende, er diagnosen underordnet, sier Haugen.