Hjem
Det medisinske fakultet
News

Pasienter med demens og kreft har større grad av nevropsykiatriske symptomer

– Kan tyde på at comorbide med demens og kreft er en sårbar gruppe som man bør være særlig oppmerksom på med hensyn til behandling, sier stipendiat Kjersti Blytt

eldre kreft og demens på sykehjem
ELDRE MED DEMENS: Eldre med demens som er innlagt på sykehjem har større grad av nevropsykiatriske symptomer som apati, agitasjon og søvnvansker enn pasienter med demens uten kreft. - Kan tyde på at behandlingen ikke er optimal, sier forsker Kjersti Blytt.
Foto/ill.:
Colourbox

Etter hvert som alderen øker, øker også sjansene for å få kreft eller en demensdiagnose. I dag regner med at rundt 80 – 100 000 mennesker i Norge har en eller annen form for demens.

– Forventet levetid øker, og i seg selv øker dette sannsynligheten for å utvikle demens eller kreft, sier forskeren. Likevel er interaksjonen mellom kreft og demens generelt lite utforsket, sier stipendiat Kjersti Blytt ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Hun er og tilknyttet Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) og Nasjonal Kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland Universitetssjukehus.

Hun undersøkte et tverrsnitt av i alt 1825 personer innlagt på norske sykehjem med demens, med kreft og med kreft og demens og uten noen av delene. Pasientene ble undersøkt for kjent kreftdiagnose og grad av demens og nevropsykiatriske symptomer, som for eksempel apati, agitasjon og søvnvansker.

– Å ha en demenssykdom kan ha store konsekvenser for hvordan du uttrykker deg, forklarer Blytt. Nylig var det en sak om forskningen hennes i Dagbladet (betalingsmur)

– Kan være en indikasjon på at behandlingen ikke er optimal

– 84 % av pasientene hadde demens i ulik grad og 5,5 % hadde både demens og kreft, forteller forskeren.

Ikke uventet viste undersøkelsene at pasienter som både hadde kreft og demens fikk mer smertebehandling enn pasienter som «bare» hadde demens. De hadde også større grad av nevropsykiatriske symptomer:

– Det kan være, men behøver ikke å være, en indikasjon på at symptomene til personer med demens ikke er optimalt behandlet, sier Blytt.

– Spørsmål om ressurser

– Når man har demens, kommer man i en spesielt sårbar situasjon, fordi evnen til å uttrykke seg kan bli påvirket i så stor grad, sier Blytt, og mener at undersøkelsene hennes viser at det trengs mer forskning på temaet.

Hun forteller at en del av forskningen ved SEFAS tyder på at det er en stor fordel om helsepersonellet ved sykehjem får opplæring i bruk av ulike skjema som kan kartlegge smerter, agitasjon, søvn og mer, og lærer seg å anvende disse i den kliniske hverdagen.

– Samtidig er dette et spørsmål om ressurser – det kan hende helsepersonell rett og slett ikke har tid eller overskudd til å følge opp alle pasientene på den måten de selv ønsker. Det er krevende å tilrettelegge for at den rette pasienten får den riktige behandlingen til rett tid, sier stipendiaten.

Les artikkelen til Blytt i sin helhet her: "Comorbid Dementia and Cancer in Residents of Nursing Homes" (PDF)