Hjem
Det medisinske fakultet
Studentintervju

Forsker på hva som gjør at vi husker

Sverre Grødem visste allerede fra han var ferdig på videregående, og skulle stake ut kursen for fremtiden, at han ønsker seg en karriere innen forskning.

Sverre Grødem
Foto/ill.:
Martha Houen Dahle

- Jeg valgte å ta en bachelorgrad i molekylærbiologi på UiB fordi det lignet mye på grunnlagsforskningen i biomedisin, forklarer Grødem.

Det medisinsk-odontologiske fakultet tilbyr ikke noen bachelorutdanning i biomedisin per i dag, og de som starter på en slik masterutdanning har ofte bakgrunn fra andre studier på UiB, eller andre universiteter og høgskoler i Norge eller utlandet. Selv har Grødem en bachelorgrad fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

- Molekylærbiologi er mer grunnforskning, og handler ikke så mye om mennesker. Jeg er for eksempel ikke så veldig opptatt av fiskehelse, og var mer motivert for å starte på Institutt for biomedisin og jobbe med noe som var litt nærmere et ferdig produkt, en løsning på noe. Biomedisin er en mellomting mellom flere ulike disipliner, og et tverrfaglig studietilbud. Molekylærbiologien er slik jeg ser det litt mer i det små, forklarer Grødem.

Stort og anerkjent forskningsmiljø lokket studenten til fakultetet

Fagfeltet biomedisin spiller en sentral rolle i dagens medisinske forskning, og tilbyr en medisinsk tilnærming til celle- og molekylærbiologi og human fysiologi. Institutt for biomedisin (IBM) utgjør et av landets største biomedisinske fagmiljø, og er av betydelig størrelse også i internasjonal sammenheng.

- Jeg kom til Institutt for biomedisin på grunn av Bramham-gruppen. Jeg ville arbeide med nevrovitenskap, noe som ville vært vanskelig å gjøre i en forskningsgruppe i molekylærbiologi. Nevrogruppen så veldig interessant ut, så gikk jeg og pratet med Clive Braham og han ønsket meg velkommen hit, smiler masterstudenten.

Forskningen ved IBM er også et fundament i mye av den kliniske og langt mer pasientnære medisinske forskningen på fakultetet. Grødem forteller at en medvirkende årsak til valget også var de mange mulighetene instituttet byr på i form av at det er stort, og at det har mye moderne utstyr.

- Til å være Norge, og til å være Vesten er biomedisinstudiet et av de beste – selv i Europasammenheng er utdanningen her ved Det medisinsk-odontologiske fakultet faglig sterk, skryter Grødem.

5 timer foran mikroskopet er en vanlig studiedag for masterstudenten

Masterstudiet i biomedisin starter med en omfattende opplæring i metoder og teknikker som blir brukt innenfor biomedisinsk forskning, i tillegg til at en blir trent i såkalt «soft skills», som vitenskapelig skriving og formidling. En vanlig dag for Grødem ser typisk slik ut:

- Hele dagen er jeg i «svartsonen» med mikroskopet (5-6 timer). Etterpå går jeg ut på lesesalen for å forsøke å skrive litt på masteroppgaven og arbeider ofte litt med diverse arbeid i fagutvalget, hvor jeg er økonomiansvarlig. Jeg holder også på med litt programmering for prosjektet. Jeg vil si at du er veldig fri til å løse problemstillinger som oppstår på din egen måte, finner du en god måte å løse en problemstilling på har du mulighet til det. Mitt masterprosjekt har for eksempel endret seg ganske mye siden jeg startet på utdanningen, sier Grødem.

Forsker på minner

For selv om Grødem i utgangspunktet ønsket seg til IBM fordi han ville litt bort fra grunnforskningen har han egentlig endt opp med å arbeide med nettopp det. Konkret jobber han med hukommelse, og hvordan en for eksempel kan få dannet nye minner, og vedlikeholdt spesifikke minner i hjernen. Grødem ser på den mekanismen i hjernen som danner et nettverk av hjerneceller som representerer et minne.

- Det som danner dette nettverket kan du se på som en krets av hjerneceller. De kan enten få en svakere forbindelse eller en sterkere forbindelse. Den konkrete prosessen vi ser på heter synaptisk plastisitet, som er plastisiteten i hjernen som igjen er muligheten til å justere forbindelser. Hos et lite barn er denne plastisiteten veldig høy, da lærer en mye nytt, men du husker heller ikke så mye. Dette er grunnen til at vi ikke husker så mye fra når du er liten, men det er også årsaken til at du har barn som kan snakke tre språk flytende. Så blir du 20 år og skal prøve å lære deg et nytt språk. Da blir det plutselig vanskelig, sier Grødem med et smil.

Det er denne prosessen forskningsgruppen til Bramham blant annet forsøker å forstå seg på. Grødem forteller at de tror det er et spesifikt protein i prosessen som kan være en slags bryter, som kan forsterke eller svekke koblingen mellom ulike nerveceller. Det endelige målet er å forsøke å kontrollere denne prosessen og bruke det til behandling i for eksempel  Alzheimer.

- Det jeg gjør er bare en bitteliten brikke i den store sammenhengen. Jeg ble tilbudt dette spesifikke prosjektet av Bramham- gruppen. Vi er fem masterstudenter som arbeider i Bramhamgruppen ,men jeg alene arbeider med det som blir kalt «time lapse imaging» prosjektet. Jeg tar celler, stimulerer dem, også tar jeg «time laps» av dem for å se hvordan de svarer på stimuli, sier han.

Doktorgrad er målet

Når Grødem leverer masteravhandlingen sin våren 2017 har han fremtidsplanene sine klare: Han ønsker å starte på PhD - studier:

- Å få tilslag på en doktorgradsstipendiatsøknad er vanskelig å få til i disse dager. Det er stor konkurranse om stillingene, og en bør helst ha publisert artikler. I sommer skal jeg kanskje på besøk til en samarbeidende forskergruppe i Japan, hvor de har et mikropskop med noen avanserte detektorer som vi vil teste til vårt prosjekt, så får vi se om jeg får søkt til høsten, avslutter han.