Masterprosjekt som kan endre framtidens blodprøverutiner

Ingvild Sortland er utdannet bioingeniør fra Høgskulen på Vestlandet, og valgte først master i biomedisin da hun ønsket å studere videre på UiB. Hun skjønte imidlertid raskt at det var andre veier å gå som passet bedre dersom hun skulle fortsette bioingeniør-karrieren. Sortland valgte derfor å bytte til master i helsevitenskap med spesialiseringen radiograf/bioingeniør. Dette masterprogrammet er ment for bioingeniører og radiografer som ønsker fordypning innen fagfeltet sitt.

- Jeg fant ut at jeg ville jobbe mer med pasienter, og jeg vil jobbe som bioingeniør. Da skiftet jeg retning, og fikk meg samtidig jobb på Laboratorium for klinisk biokjemi (LKB) her på Haukeland.

Kombinerer master med arbeidsliv

Blant de som går masterprogram i helsevitenskap med bioingeniør/radiograf som spesialisering er det vanlig å studere på deltid, slik at man kan jobbe og utøve profesjonen sin parallelt med studiet. Sortland har valgt å være student på heltid, men allikevel jobbe 20% på LKB utenom.

- Jeg har ikke arbeidet som bioingeniør tidligere, men valgte å begynne på mastergraden rett etter bachelorgraden. Jeg likte veldig godt forskningsbiten av studiet, trivdes godt med å skrive bacheloroppgave og hadde lyst til å finne et prosjekt som jeg kunne arbeide med selvstendig. Det fristet mer å fortsette å studere enn å gå rett ut i full jobb. Samtidig ser jeg at det er en grunn til at de fleste tar dette på deltid. De jobber noen år og opparbeider seg erfaring, så ser de hva de har lyst å skrive om. Jeg har valgt en litt annen vei inn.

Forsker på dagens praksis

Masterprosjektet til Sortland går ut på å undersøke hva som skjer med kvaliteten på blodprøvemateriale ved underfylling av en spesiell type prøverør. I noen tilfeller kan det være vanskelig å tappe så mye blod som produsenten av røret mener er optimalt. Det er derfor en fordel om det viser seg at underfylte rør gir god nok kvalitet på prøvematerialet.

Prosjektet er et kvalitetssikringsprosjekt som kan få konsekvenser for dagens praksis for prøvetaking ved LKB. Metoden Sortland har valgt gjør at hun må veie hvert enkelt rør for å finne mengden innhold, og innholdet varierer fra rør til rør. Arbeidet har tatt tid, fra å få tak i nok pasienter og få ta prøver av disse, til statistisk databehandling. Nå ser Sortland på hvilken innvirkning volumet har på fem ulike analytter – blodprosent, røde blodceller, hvite blodceller, blodplater og «mean cell volume».

Selvstendig studium

Tilværelsen som masterstudent er preget av stor grad av selvstendighet. Sortland setter pris på at hun har fått være med på å forme sin egen grad, ved å selv velge en stor andel av emnene etter hva som passer til prosjektet.

- Du får en unik mastergrad, da ingen av fagsammensetningene er helt like, og du får nærmest skreddersy din egen kompetanse. Jeg anbefaler denne masteren til folk som har lyst til å gjennomføre forskning som er veldig praktisk rettet mot profesjonen sin. Det er kjekt å skrive om noe som har betydning for ekte pasienter og at vi hele veien arbeider for å bedre kvaliteten på det vi driver med.

Det nærmer seg innspurt for masterprosjektet og 15. mai skal resultatene leveres. Sortland ser at prosjektet hennes gir spennende muligheter i arbeidslivet.

- Når jeg er ferdig har jeg mest lyst til å jobbe videre med faget mitt, gjerne innen kvalitetssikring, preanalyse og hematologi, avslutter hun.