Hjem
Det medisinske fakultet
Studieplan 2015

Ofte stilte spørsmål om studieplanen Medisin 2015

Her finner du svar på en del ofte stilte spørsmål om studieplanen Medisin 2015.

Vil den nye studieplanen gjelde for meg?  

Den nye studieplanen vil gjelde alle som får opptak til medisinstudiet ved UiB fra og med høsten 2015. Det vil bli en gradvis innfasing av den nye studieplanen også for noen av våre eksisterende studenter, det vil gjelde de som ble tatt opp i 2013 og 2014 fra deres fjerde studieår.  

Hva er endringene i den nye studieplanen?

I korte trekk har den nye studieplanen sterkere integrering mellom basalfag, teori og pasientnær klinisk undervisning. Profesjonalitet og identitet som lege vil synliggjøres bedre gjennom studiet, og studentene får oppfølging i mentorgrupper ledet av eldre studenter og erfarne leger allerede fra andre studieår. 

Studentene får noen valgfrie perioder i studiet, 4-ukers elektive perioder ved starten av vårsemesteret. Det er også lagt opp til tettere undervisningssamarbeid med både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenestene. Det blir også mer studentaktiviserende undervisnings- og vurderingsformer. 

Det var tidligere mange avsluttende eksamener spredt utover de 12 semestrene i studiet, mens ny studieplan primært har en periode med semestereksamener i slutten av hvert semester. Semestereksamen vil bygge på obligatoriske krav og individuelle tester som er gjort underveis i semesteret. Tilbakemeldingene du får på obligatoriske øvinger og tester underveis i semesteret er en del av læringsprosessen, og skal forberede deg på semestereksamen. For enkelte semestre vil underveistester kunne inngå med prosentvis uttelling i semestervurderingen. Med andre ord er det ikke slik at alt står og faller på en stor eksamen på slutten av semesteret, du vil bli testet underveis. Semestereksamen kan bestå av inntil tre deler (skriftlig eksamen/muntlig eksamen/stasjonseksamen/hjemmeeksamen e.l.).  Hver del av semestervurderingen vektes inn i en endelig karakter, etter skalaen A-F.

Et fullført studium (6 år) vil gi graden Candidatus medicinae (cand.med.). Du må fullføre alle seks årene for å oppnå en grad.

Blir studentkullene fremdeles delt i to i løpet av studiet? I så fall når?

Studentkullene blir delt i to likeverdige kull, høst- og vårkull, etter tredje studieår. Tidligere ble kullet delt i to etter andre studieår (A- og B-kull). Vår-kullet får ett semester fri etter fullført tredje studieår, og begynner på sitt fjerde studieår (syvende semester) påfølgende vår. Høst-kullet fortsetter på fjerde studieår uten opphold.    

Vil det fremdeles tilbys kurs i Global helse til studenter som tar et frisemester?

Ja! Du kan lese om kurset her.    

Kan jeg reise på utveksling i løpet av studiet?

Ja! Vi har utvekslingsavtaler med velrenommerte utdanningsinstitusjoner i mange land, og anbefaler alle våre studenter å benytte seg av muligheten til å bli kjent med medisinutdanninger og helsevesen utenfor Norge. 

Det er flere muligheter for utvekslingsopphold i løpet av studiet, spesielt velegnet er frisemesteret etter tredje studieår (for de som velger vårkull) og niende semester, som er et engelskspråklig semester tilpasset utveksling av medisinstudenter. Syvende semester inneholder også medisinske temaer det erfaringsmessig har vært velegnet å ta ved samarbeidsinstitusjoner. Kortere praksisperioder er også mulig å utveksle i. Vi tilbyr også praksisopphold i to ulike perioder i Uganda.         

Hvor mange eksamener er det i året?

Normalt vil du ha en semestervurdering hvert semester, det vil si to semestervurderinger i året. Semestereksamen vil bygge på obligatoriske krav og individuelle tester som er gjort underveis i semesteret. Tilbakemeldingene du får på obligatoriske øvinger og tester underveis i semesteret er en del av læringsprosessen, og skal forberede deg på semestereksamen. For enkelte semestre vil underveistester kunne inngå med prosentvis uttelling i semestervurderingen.

Hvilke typer eksamener kan jeg vente meg? 

Aktuelle vurderingsformer er skriftlig skoleeksamen, muntlig eksamen, hjemmeeksamen, mappevurdering, veiledede oppgaver og ikke-veiledede oppgaver, og bestått på grunnlag av frammøte, lab-rapporter, praksis og klinisk prøve. Hver del av semestervurderingen vektes inn i en endelig karakter, etter skalaen A-F. På noen av semestereksamenene vil vurderingsformen være OSCE (Objective structured clinical examination), som er en stasjonseksamen der du blir testet i praktiske prosedyrer, undersøkelsesteknikk, laboratorietester og kommunikasjonsferdigheter.  Det er vedtatt OSCE-eksamen i 6. og 12. semester.

Tilbys det forskerlinje i den nye studieplanen?

Forskerlinjen for studenter med interesse for medisinsk forskning blir videreført i ny studieplan. Dersom du tar forskerlinjen vil studiet bli forlenget med ett år, til sju år (7,5 år for vårkull).  

Er det noen endringer i undervisnings- eller læreformer? 

Det blir mer studentaktiviserende undervisningsformer, som i praksis betyr at studentene skal trekkes aktivt inn i læringsopplegg som tilbys. Profesjonsstudiet i medisin har varierte undervisningsformer som stimulerer til studentaktiv læring; team-basert læring, case-basert læring, laboratoriekurs, seminar, praktiske øvinger, profesjonsgrupper, kliniske smågrupper og annen oppfølging i klinikk, i tillegg til forelesninger. Det er mye obligatorisk undervisningsaktivitet, organisert delvis som fellesaktiviteter, delvis som gruppebasert opplegg.

Hvor kan jeg ha praksis i løpet av studiet?

Våre studenter har praksis på Haukeland Universitetssjukehus, Haraldsplass Diakonale sykehus og på samarbeidende sykehus i Stavanger, Førde eller Haugesund. Sykehus, legekontor, legevakt, sykehjem og distriktspsykiatriske sentre inngår også som undervisingsarenaer for hospitering og praksisopphold. Vi tilbyr også praksisplasser i to praksisperioder, psykiatri og kvinne/barn, i Uganda. Nytt i studieplanen er også korte hospiteringsperioder (tidlig praksis) på lokale sykehus i løpet av de tre første studieårene.

Jeg har hørt at medisinstudiet i Bergen er konservativt og teoritungt. Stemmer dette?

Både ja og nei. Medisinstudiet i Bergen har hatt verken mer eller mindre teori enn andre læresteder totalt sett, men i den gamle studieplanen var det et klarere skille mellom «preklinikk» (teori) og «klinikk» (praksis og teori). Denne inndelingen oppfattes gjerne som konservativ. I den nye studieplanen bygger vi på våre sterke fagmiljøer og integrerer teori og praksis tettere sammen gjennom hele studieløpet. Med den nye studieplanen tar vi inn over oss viktige samfunnsendringer, omorganisering av helsetjenester i helsesektoren de senere år, og tilrettelegger for å ta i bruk nye og mer moderne undervisnings- og vurderingsformer. Det blir blant annet fokusert mer på pasientkommunikasjon og på å bygge profesjonalitet i yrkesrollen som lege. I sum blir vi en svært moderne medisinutdanning som har sitt fundament i solide og faglig sterke fagmiljø.  

Jeg har studert medisin ved et annet universitet. Kan jeg «flytte over» til medisinstudiet i Bergen?

Det er ingen overgangsordninger mellom ulike medisinutdanninger verken i Norge eller i utlandet. Du må søke opptak til studiet gjennom Samordna Opptak. Etter at du har kommet inn på medisinstudiet i Bergen gjennom Samordna Opptak, kan du søke fritak fra emner på bakgrunn av eksamener du har avlagt ved medisinstudier på andre universitet eller i andre relevante studier. Deretter kan du søke om opprykk til høyere kull. Legg merke til at opprykk til høyere kull bare tillates dersom det er ledig plass på det aktuelle kullet, og at «ledige plasser» på høyere kull er unntaket heller enn regelen. Søknad om fritak og opprykk er faglige vurderinger og eventuelle søknader vil ikke bli behandlet før du har fått opptak og takket «ja» til studieplassen igjennom Samordna Opptak. 

Er første året på medisin- og odontologistudiet helt likt?

Nei. Første studieår tar medisin- og odontologistudentene emnene MEDOD1 og MEDOD2 sammen. Medisinstudentene har i tillegg emnet MED2, og odontologistudentene har emnene OD1INTRO og OD1ORBI1. Hvis du vil bytte studieprogram etter ett år må du starte på nytt med første studieår, men du slipper å ta MEDOD1 og MEDOD2 på nytt. Det finnes ingen intern overgangsordning mellom studieprogrammene, så om du vil bytte må du søke på vanlig måte gjennom Samordna Opptak.

Hva er en elektiv periode?

En elektiv periode er en fireukers bolk med valgfrie emner (6 studiepoeng) som blir tilbudt mellom høstsemesteret og vårsemesteret, nærmere bestemt de fire første ukene på våren. Det er totalt fire elektive perioder i løpet av studiet, hvorav én skal brukes til arbeid med hovedoppgaven. Her kan du lese mer om de elektive periodene.

Hvor omfattende er hovedoppgaven?

Hovedoppgaven er 20 studiepoeng i den nye studieplanen. I den gamle studieplanen var omfanget på oppgaven (da kalt særoppgave) 10 studiepoeng. Dette betyr at det vil bli større rom for prosjektarbeid og å fordype seg i et tema du interesserer deg for.  

Blir det gitt karakterer?

Det blir i hovedsak gitt karakterer A-F. Det blir dessuten gitt karakterene godkjent/ikke godkjent på en del praktiske ferdigheter og mindre tester underveis i semestrene. 

Er det noen endring i opptakskravene?

Nei, opptakskravene er de samme. Du må ha Generell studiekompetanse og MEROD: Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og Fysikk 1 og Kjemi 1 og 2.