Millionstøtte til bedre forskning på primærhelsetjenesten

Årlig skjer det over 14 millioner konsultasjoner mellom pasienter og fastleger på landets legekontor. Fastleger er spesielt viktige i behandlingen av pasienter med ulike kroniske lidelser, som diabetes, KOLS, ulike hjertelidelser og kreftlidelser. Antallet pasienter, diagnoser og konsultasjoner som fastlegene tar seg hånd om, står imidlertid ikke i stil med antallet forskningsartikler som produseres på temaet:

 – Det er altfor lite forskning både på innhold og utvikling av fastlegetjenesten, sier prosjektleder og professor ved Institutt for global helse- og samfunnsmedisin, Guri Rørtveit.

Infrastrukturprosjektet hun leder har nå fått tilbud om inngå kontraktsforhandlinger med Forskningsrådet for å gjøre det lettere for både forskere og fastleger å bedrive forskning på primærhelsetjenesten. Søknadsbudsjettet er på over 100 millioner kroner.

 – Bygge opp en lab og rive den igjen

Målet med prosjektet er å etablere enheter i landets fire regioner med vitenskapelige ledere og assistenter, som blant annet skal bistå legekontorene i kontakten med forskerne. For eksempel skal forskningsassistentene hjelpe til å rekruttere pasienter på legekontorene. Tiltak som dette vil lette arbeidsmengden på fastlegene og sørge for at legene bruker tiden sin effektivt når de deltar i forskning.

 – Tilbakemeldingen fra fastlegene i dag er at de bruker mye mer tid enn de blir forespeilet når forskere rekrutterer dem til prosjekter, forteller Rørtveit.

Rørtveit har selv mange års erfaring både som fastlege og som forsker på primærhelsetjenesten, og har tydelig merket behovet for et slikt nettverk. Slik forskningen på primærhelsetjenesten foregår i dag, er den basert på godvilje og dugnad fra fastlegenes side, og de er ofte rekruttert via forskerens kjennskap til leger i fagfeltet:

 – Måten forskningen på primærhelsetjenesten har vært organisert i dag kan sammenlignes med å bygge opp et forskningslaboratorium og så rive det ned igjen etter hvert prosjekt, sier Rørtveit. Denne nye infrastrukturen tar sikte på å profesjonalisere forskning på sykdommer som fastlegene bruker mye tid på, forklarer Rørtveit.

Letter planleggingen av forskning

Prosjektet fungerer også som en kvalitetskontrollør: Slik systemet fungerer i dag, får nemlig fastleger en rekke individuelle henvendelser fra forskere, noe som gjør det vanskeligere for fastlegene å sortere ut de seriøse og godt planlagte prosjektene fra de mindre seriøse henvendelsene. I tillegg skal det opprettes en IT-plattform som vil gjøre det mye enklere for fastlegen å finne frem til aktuelle pasienter som kan delta. Det blir også mye lettere for forskere å planlegge prosjekter.

Forskningsprosjektet, som er ledet og koordinert fra Universitetet i Bergen er et nasjonalt samarbeidsprosjekt, mellom Uni Research, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Nasjonalt senter for e-helseforskning og NTNU.

Nettverket er planlagt opprettet i løpet av en femårsperiode, og skal etter dette finansieres gjennom midler fra forskningsprosjekter.