Hjem
Det medisinske fakultet
Forskning

Effekt og nytte av nanopartikler

Nanopartikler er objekter i molekylstørrelse som brukes i både klær og medisin. Hva gjør de med kroppen og miljøet? Det ønsker Mihaela Cimpan å se nærmere på i flere EU-finansierte prosjekter.

Nanopartikler
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

Nanopartikler er ørsmå partikler, som finnes naturlig i naturen, men også produseres industrielt, for å anvendes i alt fra klær til medisin. De er så små at de med letthet trenger inn i vev og celler. De kan lages av alt mulig, og størrelsen, samt strukturen, gir den enkelte fordeler:

– De kan funksjonaliseres på den måten at de kan gå dit en ønsker. De kan blant annet brukes til å synliggjøre kreftceller. Dette muliggjør en mer målrettet kreftbehandling, forklarer Cimpan.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi, og har, sammen med sin forskergruppe (NANOTOX), i mange år studert effekten av og risikoen (toksisiteten) ved bruk av nanopartikler. Da de startet å forske på dette i 2007, oppdaget de nemlig raskt at de vanlige metodene for å teste og regulere bruken av kjemikalier ikke var anvendbar på disse partiklene.

Nå er de involvert som partner i FP7 EU-flaggprosjektet «NANoREG» som er i avslutningsfasen, samt i flere andre prosjekter finansiert av EU og Norges Forskningsråd (NFR) (se faktaboks)

Usikkerhet om langtidseffekter

Forskningsgruppen har allerede i mange år jobbet med å finne et sett med effektive og pålitelige metoder som kan brukes i retningslinjene som skal regulere håndteringen av disse partiklene. Uten pålitelige metoder er det nemlig vanskelig å si noe eksakt om effekten av partiklene i for eksempel kreftbehandling, samt deres uønskede effekter.

– Hovedbidraget vårt i forskningsprosjektene er å utvikle nye metoder for å teste biologiske effekter av nanopartikler, metoder som gjenspeiler den reelle eksponeringen til nanopartikler, sier Cimpan.

Håpet er å kunne si noe om fordelene ved bruk av nanopartikler oppveier de eventuelle ulempene ved bruken:

– Problemet er at per i dag er det lite sikkert om hvilke effekter partiklene vil forårsake på kort og lang sikt både på mennesker og på miljøet. Nanopartikler anvendes i både medisin og odontologi og behovet for utvikling av metoder som skal brukes i nanotoksikologi er stor.

Interdisiplinært

Deres bidrag i prosjektet er å se på effekten i vev og celler spesielt. Oppgaven er utfordrende, da egenskapene og interaksjonen med celler og vev varierer sterkt med hvilken type partikkel man har med å gjøre. Størrelse, ladning, og overflatekjemi er noen av faktorene som spiller også inn. I tillegg varierer egenskapene på partiklene fra produksjon til produksjon.

– Det er heller ikke alltid slik at produsentenes beskrivelse av produktet stemmer med det vi observerer. Det første vi må gjøre er dermed å teste de fysikalske og kjemiske egenskapene i produktet.

Forskningen er svært interdisiplinær og gruppen hennes samarbeider med blant annet forskere fra NanoBergen nettverket, Høgskolen på Vestlandet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, samt norske og utenlandske partnere.